For et par uker siden ble jeg utsatt for Rugby. Jeg har jo hørt veldig mye om denne sporten etter at jeg kom hit. Amerikansk fotball for ekte menn, kaller de det. Og det har de forsåvidt kanskje rett i, men jeg kan likevel styre min begeistring.

Vi så New Zealand mot Wales, sammen med Tim, Rebekah og Mary. Rebekah er fra New Zealand, og dessuten mer enn middels opptatt av Rugby, så det manglet ikke på innlevelse og utrop når en New Zealander fikk tak i ballen og greide springe mer enn tre skritt før han ble gruset i bakken av en horde staute Walisere. Jeg blir ofte litt redd når personer som ikke deltar aktivt viser innlevelse i idrett, men heldigvis skjedde ikke dette så ofte.

Rugby var i det hele tatt en mye mindre spennende og mye mer stillestående sport enn jeg hadde trodd. Jeg burde kanskje skjønt det, ettersom de fleste spillerne hadde kroppsbygning som kjøleskap, men det gikk etterhvert opp for meg at rugby handlet ganske lite om løping og ganske mye om møljeslåssing. Og de slåss ikke om ballen en gang, i alle fall ikke direkte. Det finnes nemlig en litt uklar regel om at du kan ikke bare ta ballen fra den siden av en motspiller som vender bort fra ditt eget mål. Det holder derfor ikke å gruse noen i bakken for å få ballen, du må også greie å snu denne fyren rundt slik at du kan ta ballen fra riktig side.

Reglene i rugby var i grunnen mye mer kompliserte enn jeg hadde sett for meg, og jeg vil ikke ta på meg å forklare dem her. Hvis noen virkelig er interessert foreslår jeg at man slår app på wikipedia.

Grunnen til at jeg skriver om dette i dag er at vi nok en gang skal utsettes for Rugby, og denne gangen på ekte. Om et par timer skal vi prøve å komme oss til Murrayfield Stadium uten å bli drept av de sikkert 20.000 skottene i kilt og rugbyskjorter kommer til å marsjere i tog fra sentrum til stadion, for å overvære Skottland mot Austrialia.

Jeg skjønner ikke helt hva jeg tenkte på når jeg godtok invitasjonen. Til mitt forsvar skal det sies at jeg på dette tidspunktet ennå ikke hadde sett en rugbykamp, så jeg tenkte nok det var litt nytt og spennende, men jeg burde jo likevel skjønt at det er overveiende sannsynlig at det blir dårlig vær når vi er i Skottland i november. Og ganske riktig, i følge værmeldingen skal det regne nokså heftig akkurat i den tiden kampen pågår. Rapport følger kanskje.

-Tor Nordam