Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 11 months
Moldejazz 2018
Camilla, 5 years, 4 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 11 months
Selvbygger
Camilla, 1 month, 4 weeks
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 11 months
Kort hår
Tor, 3 years, 11 months
Ravelry
Camilla, 3 years, 6 months
Melody Gardot
Camilla, 5 years, 5 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 5 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 3 weeks
Ten years ago
Nissebading
Tor
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023
+ 2024

Tor leser partiprogram VI - Senterpartiet

I denne delen av denne stadig mer forsinkede artikkelserien skal jeg ta for meg Senterpartiets prinsipprogram. Senterpartiet er et av de partiene jeg aldri egentlig har tenkt så mye på, da de ikke har stukket seg ut noe særlig, utenom at de snakker mye om distriktene og landbruket, som aldri har vært en av mine hjertesaker. Og førsteinntrykket mitt når jeg skummer partiprogrammet er da også at her er den en hel del som ligner på det Venstre sa, og sikkert mye som minner om SV, bare at de til stadighet trekker frem distriktene og landbruket og dessuten skriver sånn omtrent annethvert kapittel på nynorsk. Kapitlene 1,3,5,7,9,12,14,16,18 og 20 er skrevet på nynorsk, de andre på bokmål med ivrig, men inkonsekvent, bruk av a-endinger og hunnkjønnspronomen. Dette er vel forsåvidt greit nok, men det gjør det litt vanskeligere å søke etter ord i dokumentet.

Jeg vil tro årsaken til den noe rotete språkføringen er at Senterpartiets program primært er publisert som en hjemmeside med sub-hjemmesider for hvert tema, og så er disse blitt rasket sammen til et dokument med en salig blanding an bokmål og nynorsk, og uten noen ordentlig forside. Det er i alle fall min teori.

I likhet med KrF åpner Senterpartiet programet sitt med et lite kapittel om sitt verdigrunnlag, noe jeg liker godt. Hvis man følger opp dette med en rød tråd i politikken fremstår man som et solid og ikke-populistisk parti. Gode greier.

Neste kapittel heter «Det Senterpartiet vil med Norge», og inneholder mye fornuft. For eksempel:

Fra EU og fra ledende vestlige stormakter har budskapet de siste tiåra gått på tvers av det vi mener er en grunnpilar for samfunnslivet. Budskapet har vært å fjerne flest mulig av de nasjonale reguleringene. Det er blitt hevdet at politisk styring hindrer utviklinga av vekst og velstand, og at politikken heller skal legge til rette for fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester. Det er også sagt at Norge ikke har noe valg annet enn å følge denne oppskrifta. Men vi kan velge. Velger vi ren markedsliberalisme kunne vi nok i en periode ha opplevd ennå større økonomisk vekst. Men kostnadene i form av økonomiske kriser, store sosiale forskjeller og rovdrift på naturen kan Senterpartiet aldri godta. Derfor velger vi en samfunnsmodell der hensynet til miljøet og sosial rettferdighet er overordnet et frislipp av markedskrefter med sikte på kortsiktig økonomisk gevinst.


Vi har altså etablert at Senterpartiet later til å være tuftet på ganske greie idéer. Men hvorfor skal vi stemme på akkurat dem? Vi får se om vi finner noe vi liker.


Energi og miljø

At Senterpartiet har et fokus på distriktene blir fort tydelig når man leser kapitlet Miljøvern og naturforvaltning, som tar opp mer tradisjonelt miljøvern, mens Energi og klima er et separat kapittel.

Naturressursane bør i størst mogeleg grad forvaltast av dei som har ressursgrunnlaget som basis for virket sitt. Forvaltinga må byggje på den kompetansen som ligg i dei naturbaserte næringane og vere forankra gjennom demokratiske kanalar lokalt. Arealvern må gjennomførast slik at det er lokal forståing for verneformål og vernetiltak.


I tillegg til at Senterpartiet vil desentralisere naturforvaltningen, som jeg ser for meg kan føre til en liten interessekonflikt her og der, kommer det også frem at de ikke er spesielt positive til rovdyr. Det står ikke eksplisitt at de vil drepe ulven, for eksempel, men det står at

[Senterpartiet vil:]
• Ikkje ha ynglingar av ulv i Noreg på lik line med innvandra artar som til dømes mårhund og villsvin.
• Ha maksimum fem årlege ynglingar av bjørn og maksimum femten årlege ynglingar av jerv.


Jeg må jo bare innrømme at jeg ikke har så voldsomt mye greie på dette, men jeg synes det høres litt lite ut at det bare skal fødes 15 jerver i året i hele landet. Når det gjelder ulven må jeg si at dette minner meg litt om retorikk jeg husker fra et pro-sau-anti-ulv-foredrag fra ei i klassen på videregående, og jeg er skeptisk.

Senterpartiet har naturligvis også en klimapolitikk, og den avviker så vidt jeg kan se ikke i særlig grad fra for eksempel Venstre eller KrF når det gjelder de store trekkene. Det er vel forsåvidt ikke uventet, ettersom klimaforliket og alt det der.

Energiressursane i Noreg skal forvaltast på ein berekraftig måte. Olje‐ og gassressursane skal utvinnast, men på ein mest mogeleg klimavennleg måte. Vi ønskjer reduksjon i utvinningstempoet. Vi vil nytte dei store vasskraftressursane våre enda betre, og vi vil ha ein vesentleg auke i bruken av nye fornybare energikjelder. Vi vil vere pådrivarar for å utvikle teknologi for meir miljøvennleg energiproduksjon frå fornybare energiberarar.


Her må jeg bare få påpeke at å utvinne olje og gass er ikke spesielt bærekraftig. Når det er sagt merker jeg meg at Senterpartiet ønsker å redusere utvinningsraten for olje og gass, hvilket er en god idé på mange måter. Senterpartiet har også greid å klemme inn litt fokus på disktriktene og landbruket i klima-kapittelet:

Skogbruket og jordbruket skal spele ei sentral rolle i klimapolitisk samanheng, da evna til skogen og jorda til å absorbere og lagre CO2 må vektleggjast sterkare. Verkemiddel og drift må vareta dette. Det må satsast meir både på skogskjøtsel for å byggje opp meir tremasse, og på større bruksområde av tre og treprodukt i mange ulike samanhengar. Byggjemateriale i tre bør i størst mogeleg grad erstatte byggjemateriale som gjev ein dårlegare CO2‐rekneskap, utan at det går på kostnad av andre tungtvegande omsyn som branntryggleik og konstruksjonstekniske tilhøve. Det bør elles opnast for at skogbruket kan omfattast av CO2‐kvotesal, dersom slikt kvotesal kan utviklast innanfor ramma av eit berekraftig system.


Dette med å binde opp CO2 i skog er jo noe jeg selv har nevnt flere ganger. Skog tar jo karbon fra luften når den vokser, så det å la skogen vokse er bra, og ved å hogge trær og bruke dem i bygninger binder man jo opp karbon. Alternativt kan man hive dem i en dyp gruve på Svalbard, eller holde seg med en velfylt bokhylle. Vi må alle gjøre vårt.

Senterpartiet vil også, i likhet med Høyre, Venstre og Arbeidepartiet, at Norge skal forplikte seg til karbonnøytralitet innen 2030. Dette er et interessant tema, som jeg vil komme tilbake til i en egen artikkel, så snart jeg får svar på mailene jeg har sendt disse partiene, hvor jeg ber dem definere "karbonnøytralt".

Senterpartiet har som mål at Noreg skal produsere 30 TWH ny fornybar elektrisitet fram til 2020. Ny energiproduksjon i form av fjernvarme og mål for energisparing må kome i tillegg til dette. Dei samla vasskraftressursane skal nyttast betre. Det skal byggjast ut meir vindkraft på land og til havs, det skal hentast ut meir varme og elektrisitet av bioenergi, og energiproduksjon frå havet i form av bølgjekraft og fjordvarme skal aukast.


Her må jeg si at jeg lurer litt på hva «30 TWH ny fornybar elektrisitet fram til 2020» egentlig betyr. Er det snakk om 30 TWh årlig, eller totalt 30 TWh? Det siste tilsvarer i såfall puslete 3 TWh i året, som er det samme som fire vindparker på størrelse med planlagte Storheia.


Kultur

Etter å ha unnagjort FrPs åpenbart kulturfiendtlige politikk har jeg funnet det stadig vanskeligere å si noe vettugt om kulturkapitlene til de forskjellige partiene. Senterpartiet er intet unntak. Jeg synes rett og slett det de sier høres helt greit ut, men jeg har ikke egentlig forutsetninger for å gå dem skikkelig etter i sømmene. De åpner med at

Kultur gjev livskraft til både menneske og samfunn. Kulturpolitikken skal gjenspegle at kultur har ein eigenverdi, ut over kulturen sine førebyggjande, bevarande og utviklande funksjonar. Kulturen skal vere bakteppet som tilfører entusiasme, skapartrong og livskvalitet. Senterpartiet vil setje av minst 1 prosent av statsbudsjettet til kulturformål.

Senterpartiet vil ta vare på og føre vidare kulturarven. Skapande menneske som formidlar og foredlar kunst og kultur skal støttast gjennom offentlege midlar. Både profesjonelle og amatørar er viktige for å få eit mangfaldig kulturliv. Kulturen er for alle og skal ikkje overlatast til marknaden aleine for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfald.


og videre

[Senterpartiet vil:]
Gje mest mogeleg av den offentlege stønaden til frivillige organisasjonar gjennom
grunnstøtte eller frie driftsmiddel.


Jeg merker meg ellers at Senterpartiet vil beholde lisensfinansieringen av NRK, noe jeg synes er greit. Jeg avviser ikke Venstres forslag om alternativ finansiering som sikrer NRK som reklamefri kanal, men jeg vil høre detaljer før jeg bestemmer meg.

Senterpartiet snakker ellers en del om hvordan man må ta vare på kulturlandskapet og forhindre gjengroing, spesielt med tanke på turistnæringen. Jeg er ikke så sikker på hvor mange turister som kommer til Norge for å kikke på åkrene våre, og det å hindre gjengroing er heller ikke forenelig med det de sa tidligere om å bruke tilvekst av skog som virkemiddel i klimakampen. Men dette er vel ikke akkurat kulturpolitikk i vanlig forstand.


Samferdsel

Selv om jeg pleier å tenke på Senterpartiet som et rimelig miljøvennlig parti, var jeg ikke helt sikker på hva jeg skulle vente i samferdselspolitikken. Senterpartiet har jo et nokså sterkt fokus på distriktene, og det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å sette opp effektiv kollektivtransport i distriktene. Frode på jobb pleier å mobbe meg ved å si at jeg helst skulle sett at det gikk tog mellom Bud og Farstad, noe som naturligvis bare er tull, men han har et poeng. Jeg synes likevel Senterpartiet har valgt en fornuftig tilnærming hvis man først skal ha spredt bosetning. Det de sier er essensielt at vi bør ha et best mulig kollektivtilbud, og så får heller de som må kjøre bil kjøre mest mulig miljøvennlige biler.

Senterpartiet vil gje alle sjanse til å leve eit aktivt liv og til å busetje seg der ein ønskjer. Senterpartiet vil bruke samferdslepolitikken til å byggje opp under velferd, arbeidsplassar i heile landet og ein betre miljø‐ og klimapolitikk. For at Noreg skal stå rusta til å møte tida etter olje‐ og gassepoken må vi byggje ut ein infrastruktur no som gjev grunnlag for ein konkurransedyktig fastlands‐ og kystøkonomi i framtida. Senterpartiet vil bruke samferdsel som middel til å dempe sentraliseringa, redusere avstandskostnader, byggje gode bu‐ og arbeidsregionar og sikre berekraftig vekst. Nullvisjonen om ingen drap eller skadde i trafikken må liggje fast.

[...]

Senterpartiet vil setje i verk tiltak som vrir transportmønsteret bort frå auka transportvekst og over til kollektive løysingar. Vi vil redusere bilbruken i storbyane. Tilrettelegging og satsing på miljøvennlege transportløysingar må prioriterast i heile landet. Eit vegnett med samanhengande god standard vil føre til køyremønster som medverkar til å redusere klimautsleppa. Elektrisitet må i langt større grad enn i dag bli brukt til transport. Mykje av godstrafikken må over på bane og sjø både av omsyn til trafikktryggleik, men også av omsyn til utslepp. Det må stillast strengje krav til utslepp frå køyrety. Mange i Noreg er avhengige av å køyre bil. Vi skal gjere det mogeleg å køyre bil utan å forureine og utan klimautslepp.


og videre

[Senterpartiet vil:]
• Styrkje forskinga på bruk av el‐kraft til transport.
• Arbeide for å vidareutvikle brenselscelleteknologien.
• Leggje til rette for auka bruk av biodrivstoff, men sikre at det i størst mogeleg grad er biodrivstoff av andregenerasjonen, og konsentrere bruken i transportformer der det ikkje finst alternativ. Ei klar løysing som peikar seg ut vil vere å byggje biometangassanlegg frå våtorganisk avfall i alle større byar i Noreg, og ta i bruk dette CO2‐nøytrale drivstoffet for bussar i kollektivtrafikken.
• Gjere hydrogen tilgjengeleg gjennom å byggje ut fyllestasjonar.


Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg er meget skeptisk til hydrogen som drivstoff. Hydrogen er vanskelig og plasskrevende å lagre og transportere, inntil videre lages hydrogen fra naturgass, og selv om man gikk over til å lage det fra vann ville dette medføre store energitap. Det virker derfor unødvendig å bygge ut en voldsom infrastruktur for hydrogenfylling når vi allerede har et utmerket strømnett som frakter energi over store avstander med minimale tap. Så det så. El-bil ftw, sier nå jeg.

Om jernbane har Senterpartiet stort sett fine ting å si, selv om jeg merker meg at de vil ha enda en utredning om høyhastighetstog før de bestemmer seg. Har ikke dette vært utredet opptil flere ganger allerede?

Senterpartiet vil:
• Byggje dobbeltspor på jernbana i intercity‐triangelet på Austlandet og rundt dei store byane og gjere tog til fyrstevalet for pendlarar i bynære område. Kryssingsspor må prioriterast på alle strekningar som har kapasitetsutfordringar.
• Auke fornyingstakten og vedlikehaldet av jernbana for å få meir pålitelege rutetider og redusert køyretid.
• Ruste opp noverande banenett til å tole fart opp mot 200 km/t.
• Elektrifisere attståande banestrekningar.
• Leggje tilhøva til rette slik at omfanget av godstransport på jernbane kan doblast innan 2015.
• Intensivere arbeidet med å byggje knutepunkt med parkering og terminalar både for persontransport og gods.
• Styrkje arbeidde med å få til ei betre samordning mellom togtilbodet og annan kollektivtransport.
• Utgreie høgfartstog mellom Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund, Trondheim og mellom Oslo og Göteborg.
• Styrkje nattilbodet gjennom investering i fleire sovevogner, slik at tilbodet støttar den faktiske etterspørselen.
• Starte planlegging av jernbane Narvik–Tromsø.
• Utgreie bilateralt samarbeid om jernbaneutbygging mellom Kirkenes og Murmansk som ein del av ein aktiv nordområdepolitikk og nysatsing på næring, handel og turisme i Finnmark.



Forskning

Senterpartiet har ikke noe særlig sjokkerende å si om forskning og høyere utdanning:

Kunnskap og utvikling av ny innsikt er middelet for at vi heile tida kan utvikle samfunnet. Forsking og utvikling legg grunnlaget for verdiskaping. Vi vil ha topp motiverte og dyktige studentar og forskarar som vil medverke til å utvikle Noreg. Senterpartiet vil at alle skal ha likeverdige høve til å ta høgare utdanning og at det blir sikra ei fri og uavhengig forsking som aukar kunnskapsnivået vårt, utan at dette blir styrt av kortsiktige økonomiske omsyn.

[...]

Universiteta skal framleis ha eit hovudansvar for grunnforsking og forskarutdanning, og få ei finansiering som er stabil og føreseieleg. Senterpartiet vil derfor gå mot ei utvikling som blir stadig meir avhengig av ekstern finansiering, og der løyvingane i for stor grad svingar med studenttalet. Ei slik finansiering vil særleg ramme små fag som rettar seg mot særlege behov. Høg eller auka gjennomstrøyming av studentar og produksjon av studiepoeng er ikkje eit tilstrekkeleg kvalitetskriterium. For å auke kvaliteten på undervisninga vil Senterpartiet derfor arbeide for å styrkje grunnfinansieringa av universitet og høgskular.


Jeg synes imidlertid at selv om de sier at man ikke må la seg styre av kortsiktige økonomiske hensyn, har de litt i overkant mye fokus på langsiktige økonmiske hensyn. De fremstiller for eksempel ikke grunnforskning som en verdi i seg selv, men som et grunnlag for mer anvnendt forskning:

Det offentlege har eit særleg ansvar for å vareta kåra til grunnforskinga og sikre fridomen til forskaren. Grunnforsking gjev dei teoretiske gjennombrota, som seinare dannar grunnlag for bruksforsking, utviklingsarbeid og kommersialisering. Det er viktig å sikre kåra til den frie forskinga ved universitet og høgskular, uavhengig av meir tilfeldige svingningar i studenttalet.


Ellers vil også Senterpartiet øke summen av lån og stipend, både med en gang og på sikt:

Senterpartiet vil:
• Auke stipend‐ og lånesatsane i tråd med pris‐ og kostnadsveksten.
• Auke stipend‐ og lånesatsane vesentleg slik at det er mogeleg å vere heiltidsstudent.
• At ordninga med ettergjeving av studielån blir utvida, slik at alle låntakarar som er busette og arbeider i kommunar med differensiert arbeidsgjevaravgift, kan få ettergjeve studielån med seks prosent av opphavleg, maksimalt 15 000 kronar per år. For dei som alt er omfatta av ordninga, blant anna låntakarar som er busett og arbeider i Finnmark og Troms, blir vilkåra for ettergiving betra til 12 prosent, maksimalt 30 000 kronar per år.
• Innføre 11 månaders studiestønad.
• Fjerne formue som grunnlag for behovsprøving for studiestønad.
• At det framleis må vere høve til inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.
• Fjerne ordninga om at det er inntekta og formuen til foreldra som avgjer stønaden eleven får, etter at eleven er blitt myndig.
• Gjenopprette kunstfagstipendet for norske studentar i Noreg og i utlandet.
• Auke reisestipendet.
• Oppretthalde stipendet til bortebuande studentar.
• Betre dei økonomiske stønadsordningane for studentar som får barn i studietida.
• At studentrabatt på transport ikkje skal vere aldersavgrensa eller knytt til studiestad.
• At reisestønad i samanheng med studium i utlandet skal ta utgangspunkt i reisekostnader mellom studiestaden og heimstaden, det vil seie også innan Noreg.
• Auke tilgangen på studentbustader på stadene der dekningsgraden er minst. Staten bør betale 60 prosent av dei reelle kostnadene ved bygging av studentbustader.


Senterpartiet er forøvrig det første partiet jeg har sett på som ikke ønsker å gjeninnføre støtten til første år av studier i USA og ikke-vestlige land, noe jeg synes virker som en god idé.

Senterpartiet vil ellers ha flere stipendiatstillinger, og enda flere til teknologi og realfag:

Senterpartiet vil:
• Ha fleire stipendiatstillingar med nok av driftsmiddel og tilgang på god rettleiing
• Setje krav om at hovudrettleiar for doktorgradskandidatar sjølv er aktiv forskar og også publiserer vitskaplege arbeid.
• At ved fullførd doktorgrad kan doktoranden få nedskriven studielånet.
• Styrkje forskarutdanninga ved å gje sterkare insentiv til å etablere forskarskular.
• Leggje til rette for at forskarstillingar ved utdanningsinstitusjonane blir enklare å kombinere med familie, noko som også vil betre kjønnsbalansen.
• Likestille stipendiatar med andre arbeidstakarar med omsyn til sosiale rettar ved arbeidsløyse.
• At satsinga på teknologi og realfag skal gje utslag i fordelinga av stipendiatstillingar.
• Arbeide for å behalde fleire forskarar i Noreg etter gjennomførd doktorgrad.
• Ha fleire postdoc‐stillingar for å halde på kompetansen innanfor det aktuelle miljøet.
• At det blir tydeleggjort kva fagmiljø som skal ha særleg ansvar for forskarutdanning innanfor feltet sitt.
• Auke stønaden til likestillingstiltak som mentorordningar, oppfølgingsprogram og nettverksbygging.


De vil bidra til innavl og utstrakt navlebeskuing ved å sikre «fleire postdoc-stillingar for å halde på kompetansen innanfor det aktuelle miljøet» og «behalde fleire forskarar i Noreg etter gjennomførd doktorgrad». Sikkert godt ment, men jeg synes det virker som om de vil gjøre det lettere å få fast jobb uten å ha vært i utlandet, eller uten å ha vært på andre siden av Nidelva, som min veileder fra mastergraden pleide å si, hvorpå han la til at det er kanskje greit nok å holde seg i Norge hvis man studerer utbredelsen av apokope i Surnadal, men hvis man driver med noe litt mer internasjonalt bør man komme seg ut en tur. Og jeg er naturligvis helt enig.


Konklusjon

Senterpartiet virker slett ikke som noe dårlig parti. De har stort sett fornuftige meninger om det meste jeg har sett på, om enn en smule for fokusert på nytteverdi når det gjelder forskning. Problemet er at de ikke egentlig stikker seg så mye ut, så med mindre du virkelig liker distriktspolitikken til Senterpartiet og synes dette er veldig viktig, tror jeg du kan få dine interesser like godt dekket av et annet parti. Skjønt jeg må innrømme at jeg ikke har finlest hele partiprogrammet, så det er mulig det skjuler seg noen veldig overbevisende argumenter et eller annet sted.

-Tor Nordam

Comments

Ole Petter,  20.08.09 19:58

Jeg må innrømme at jeg inntil nå har ansett Sp som et teit nisjeparti, men dette var jo slettes ikke så galt! Ikke det at jeg vil stemme på de, men nå gir det litt mer mening at de sitter i regjering sammen med AP og SV.

Camilla,  20.08.09 20:05

Jeg ville tro den salige blandingen av nynorsk og bokmål skyldes et ønske om å reflektere språkmangfoldet, eller noe i den dur. Det slår meg som noe Senterpartiet ville prøve seg på.

Senterpartiet var forøvrig også et av de partiene vi lett kunne alliere oss med den gangen jeg var aktiv i Natur og Ungdom, selv om vi selvsagt kolliderte stygt over ulvene og andre rovdyr. Jeg mener bestemt at man ikke kan bruke det at sauer er dumme og alene på fjellet som argument for å ta livet av andre dyr. Mangfold er fine greier. Og jeg er rimelig sikker på at det også gjelder selv når mangfoldet har skarpe tenner og liker kjøtt. Tror jeg.

Jeg innbiller meg av en eller annen grunn at Senterpartiet gikk inn for CO2-rensende gasskraftverk, noe som i så fall er suspekt; men det kan godt hende jeg tar feil her. Du som har lest deg opp på saken, står det noe om det?

Jeg må også si at jeg er tilhenger av å bevare kulturlandskap, og jeg tror å hindre forsvaret i å bygge regionsfelt i hytt og gevær er mer klimavennlig enn å gro igjen åkrer.

Angående samferdsel: Jeg mener å huske at desentralisering er transportreduserende. Hvis alle som bor i Fræna jobber i Fræna og ikke i Molde trenger man ikke jernbane mellom Fræna og Molde. Problemene oppstår når det er langt fra bosetning til arbeid.Desentralisering som prinsipp burde dermed være et miljøvennlig alternativ. Når det gjelder hydrogen må jeg bare spørre: Er ikke det en gass som har en stygg tendens til å si PANG når den kommer i kontakt med luft?

La meg bare spørre om en ting. Du skriver at


Senterpartiet er forøvrig det første partiet jeg har sett på som ikke ønsker å gjeninnføre støtten til første år av studier i USA og ikke-vestlige land, noe jeg synes virker som en god idé.


Du mener vel at det er en god idé å gjeninnføre støtten? Ikke at det er en god idé å ikke gjeninnføre den?

Jeg liker forøvrig veldig godt lyden at følgende:

• At ved fullførd doktorgrad kan doktoranden få nedskriven studielånet.
• Likestille stipendiatar med andre arbeidstakarar med omsyn til sosiale rettar ved arbeidsløyse.
• Arbeide for å behalde fleire forskarar i Noreg etter gjennomførd doktorgrad.
• Ha fleire postdoc‐stillingar for å halde på kompetansen innanfor det aktuelle miljøet.


(jeg tolker de to sistnevnte som at det blir større mulighet for meg å få jobb i Norge etter endt utdannelse, selv om jeg jo er enig i at det slett ikke er heldig hvis man ender med forskere som aldri har forlatt NTNU -- når det er sagt er det kanskje lettere å ha et internasjonalt blikk nå som e-post og denslags florerer; jeg mener jeg kom over en studie som sa noe i den retning for et par år siden)

men jeg er noe mindre entusiastisk til

• At satsinga på teknologi og realfag skal gje utslag i fordelinga av stipendiatstillingar.
(som om dere ikke fikk nok penger)
og

• Auke stønaden til likestillingstiltak som mentorordningar, oppfølgingsprogram og nettverksbygging.

høres potensielt skrekkelig ut.

Det er ikke egentlig så overraskende at du sliter med å finne noe som stikker seg ut i Senterpartiets program: De er og blir et sentrumsparti, og det er vel egentlig jobben deres å sitte midt i og ikke si noe provoserende i noen retning. Jeg hadde stor sympati for dem under EU-kampen i '94, men det har i grunnen gått litt nedover siden den gang.

Tor,  20.08.09 20:09

Jo, jeg mener naturligvis at det er en god idé å gjeninnføre støtten til første år av studiene i USA og ikke-vestlige land.

Camilla,  20.08.09 20:15

Vet du hvorfor man fjernet den støtten?

Tor,  20.08.09 20:30

Ahem. La meg sitere fra den forrige artikkelen i denne serien:

Dessuten vil Venstre prisregulere studiestøtten årlig, samt utvide støtten til å dekke 11 måneder. I likhet med alle de andre partiene jeg har sett på så langt vil Venstre også gjeninnføre støtten til første år av lavere grad i USA og ikke-vestlige land. Ettersom dette poenget har dukket opp så ofte at det ikke kan være tilfeldig, har jeg gjort litt research. Støtten til det såkalte freshman-året ble fjernet i 1985 (under Kåre Willochs andre regjering, med H, KrF og Sp), fordi man mente at altfor mange studenter dro til USA, og man ville heller at flere skulle studere i Europa. Forslaget fungerte angivelig etter hensikten, men nå har man altså ombestemt seg. Greit nok sier jeg, utveksling er en bra ting.

Kristian,  20.08.09 22:58

Skulle man gjort noe positivt for forskere (men ikke nödvendigvis forskningen) skulle man ha gått til FN og krevd et globalt forbud mot post-doc stillinger.