1/1: Arbeiderpartiet

3/5: Arbeiderpartiet
1/5: SV
1/5: Venstre

Det beste ville vel være hvis man kunne stemme på enkeltpartienes standpunkt i bestemte saker? Eller er vi da inne i California-fadesen?

Jeg kan begynne.
Jeg stemmer nok SV.
Hvis jeg hadde fem stemmer ville nok to gått til RV. Jeg ville vurdert å gi en av dem til AP eller V hvis førstnevnte revurderte bevegelsen mot høyre, og hvis V kvittet seg med Sponheim og begynte med aktiv politikk istedet for å bare syte hver gang de fant noe å syte om.

Angående folkeavstemninger på enkeltsaker; jeg er litt bekymret for at det blir enda mindre helhetlig styring enn vi har hatt i perioder med mindretallsregjeringer. Og det er i alle fall ikke mer helhetlig enn det som trengs. Men jeg har ikke sjekket opp hvor bra det funker i Sveits, for eksempel.

På noen måter er dette en ganske selvödeleggende strategi. Faktisk er det egentlig ganske tullete å ikke stemme på noe annet enn flöy-partier. Fordi ens stemme er så liten og ubetydelig uansett at man bör pröve å få maksimal effekt av den. For å väre helt ärlig så er det jo bare tull å stemme i det hele tatt, bruk tiden på å tjene 100 kr og kjöp en lottokupong istedet. Det har mye större snitteffekt på livet ditt.

Faktisk, hadde det ikke värt for hemmelig valg, så tror jeg man kunne få store sammensluttninger av folk og organisasjoner som gjör det omvendte av det du sier. Alle lover å stemme på samme parti (eller en viss fordeling), etter forhandlinger med partiene. Når jeg tenker over saken, hadde dette värt et bedre system. Hvis det fantes max 2000 enheter som kunne stemme i landet så ville det värt mye mer meningsfullt å pröve å påvirke din enhet på la oss si max 2000 personer. I dag skjer dette delvis geografisk, men det er jo en töysete inndeling.

En fordel(?) med ideen til Are er jo selvsagt at det ville tatt knekken på småpartier. Om man vurderer å stemme venste så kan man jo gi 2 stemmer til SV og 3 til Höyre.

For å bidra til statstikken:
a) det blir nok SV
b) en til Ap, en til Rødt og tre til SV?

Ser at det er mye SV-sympati her, og det kan jo tenkes at innvirker på modellen- hvis de fleste er mer usikker på hvem de vil stemme på enn oss småradikale studenter mener jeg. Jeg tror nok at å gi hver velger fem stemmer vil overvelde de som allerede sliter med å bestemme seg, og gi dem som ikke stemmer idag enda en unnskyldning for å la være. Men tanken er forsåvidt interessant!

Hvordan ser du for deg at Ares idé vil føre til å fjerne småpartier? Er det ikke det mer det disse 2000-enhetene ville ført til. Det høres jo akkurat ut som systemet her i Storbritannia. Og det slår meg slett ikke som en god idé.

Det er vanskelig nok å finnet *ett* parti å stemme på! Så jeg feiger ut og sier:
1 stemme : AP
5/5 stemmer : AP

Forøvrig hadde det kanskje vært mer interessant å gi folk muligheten til å gi negative stemmer. Dvs, det virker som om det er mange synes det er mer viktig at f.x FrP *ikke* får en stemme, enn at et hvilken-som-helst annet parti får en stemme. "Anti-stemmer" hadde nok vært populært. Man måtte selvfølgelig tenkt over hva man skulle gjort hvis et parti fikk et negativt antall stemmer, men men....

Jeg kan lite opp systemet i storbritannia. Hvordan fungerer det? (gjerne en artikkel)

Jo grunnen til at jeg tror ordningen kan fjerne småparti er slik:
gitt et (verdi)liberalt, et (verdi)konservativt , et markeds og et sosialistisk parti

Venstre: 2M,3L
SV: 2L,3S
KRF: 4K,1S
SP: 3K,2S
AP LM,3S
H: 2K,3M
FRP: L,2K,2M
R: 5S

8partier reduseres til 4

Vel... vel... dette er jo egentlig bare töv.

Storbritannia har First Past The Post, som det heter, hvor hver valgkrets stemmer på én person. Det betyr at hvis du stemmer på et parti som ikke har sjanse for majoriteten av stemmene i ditt område kaster du bort stemmen din. Dermed stemmer folk stort sett bare på ett av de to store partiene. Det er unntak (regionale partier, for eksempel; eller LibDem i mer radikale strøk), men de har ingen sjanse på å ta over regjeringen.

Jeg foreslår at man åpner for stemming på facebook sånn at vi bare kan trykke "Like" på alle de partiene vi vil ha. Men bare én gang, altså.

Fra spøk til alvor; her følger en eplekjekk og overforenklet gjennomgang av mine stemmepreferanser, gitt at jeg hadde fem stemmer å fordele:

1 stemme til Rødt fordi de egentlig har rett. Dessverre er menneskene for dumme til at det funker.
2 stemmer til SV fordi de prøver hardt og også egentlig har rett. Miljø, bistand og kultur er viktig for meg.
1 stemme til AP fordi de egentlig har rett på begge frontene. De vet at det er Rødt som egentlig har rett, men erkjenner at menneskene er for dumme til at det funker og satser heller på det systemet som tilsynelatende funker best, tatt i betraktning at mennesker er dumme.
1 stemme til H fordi de erkjenner at mennesker er dumme og satser noenlunde prinsippfast på det systemet som tilsynelatende funker best.

Venstre og KrF får én minusstemme hver for å late som at de står "trygt plantet på borgerlig side i norsk politikk". Det er tull. Det finnes ikke noe reelt skille mellom "sosialistisk" og "borgerlig" side i norsk politikk. Kun Rødt er noenlunde kategorisk imot markedsløsninger. Hvis noen kan forklare meg hva det, etter min oppfatning, lite naturlige skillet mellom sosialistisk og borgerlig side går ut på, så er jeg lutter øre.

Frp får for mye oppmerksomhet som det er, så de gidder jeg ikke kommentere.

Kristian, min første tanke var at småpartiene ville tjene på dette. Jeg vil for eksempel sannsynligvis aldri stemme på Venstre, i alle fall ikke i overskuelig fremtid, men dersom jeg kunne gitt dem en andel av min stemme ville jeg gjort det. Johannes demonstrerer jo det samme med Rødt rett over her.

Men her ser det jo ut som det er ganske varierte synspunkter. Vi får kanskje en pekepinn når vi gjør opp regnskapet om en ukes tid eller noe, og sammenligner småpartiers oppslutning i de forskjellige systemene.

Jeg må si jeg er enig med Are her.

Etter å ha tenkt mer på saken så er jeg også enig. Men selve behovet for småpartiene blir mindre i et sånn system.

Når det gjelder enheter som stemmer sammen, så tenkte jeg et system hvor man mer aktivt meldte seg inn i valggrupper med visse interesser, et slags miniparti.