Det later til at jeg på et eller annet tidspunkt i sommer har vært en idiot. Det er imidlertid ikke det denne artikkelen kommer til å handle om. Intensjonen er å peke på en absurditet i Lånekassens system.

Jeg husker meget klart at jeg åpnet brevet fra Lånekassen, signerte gjeldsbrevet og sendte det avgårde. Eller i alle fall at jeg puttet det i konvolutten. Jeg har visst ikke klart å sende det. Uvisst av hvilken grunn. Grunnen til at jeg er sikker på at jeg signerte det er at jeg helt tydelig kan huske hvor fornøyd jeg var med å ha vært i Molde akkurat da gjeldsbrevet kom, slik at jeg kunne være effektiv og få det av gårde. Tidligere år (jeg har studert i utlandet en stund nå...) har jeg måttet stresse og styre for å få mamma til å sende det til meg, noe som forlenger alt med en uke.

Vel. Brevet har altså aldri nådd Lånekassen (og jeg har ingen tvil om at det er fullt og helt min feil -- det er sånt jeg gjør), noe som fører til at Lånekassen (idet den egentlig skulle ha utbetalt lånet) sender meg en mail og en melding på mobilen for å fortelle meg at de har sendt meg nok et gjeldsbrev som jeg må signere. Akk o ve. Men greit nok. Jeg har vært dum.

Men.

Det slår meg at dette systemet med signatur på gjeldsbrev er tull. For mange år tilbake introduserte Lånekassen et system hvor man kunne bruke en eller annen slags elektronisk duppeditt for å "signere" brev elektronisk. Det involverte imidlertid en hel masse stress som gikk ut på at man måtte få tilsendt en leser av noe slags slag og en annen sak og det hele var kjempeforvirrende, og siden jeg dengang var trygt på Dragvoll og bare trengte å stikke innom Studentservice for å signere gjeldsbrevet, falt det meg aldri inn å gjøre noe med det. I retrospekt ville det kanskje ikke vært så dumt å ha tatt den veien, men etterpåklokskap og denslags ... .

I dag logget jeg imidlertid inn på Lånekassen ved å bruke en av de mange pin-ene jeg fikk tilsendt av Staten for ikke alt for lenge siden. MinID, som det heter. Alle har det, om jeg har forstått systemet riktig, og det gjør det mulig for alle og enhver å utføre all verdens private økonomiske transaksjoner med Staten, uten at Staten trenger å bekymre seg om hvorvidt du er den du er -- for Staten anser nemlig dette systemet for å være like sikkert som en signatur.

Og det er MinID man bruker for å logge seg inn på Lånekassens sider; det er den man bruker for å endre adressen gjeldsbrevet skal sendes til; det er den man bruker for å kommunisere med Lånekassen; og det er den man bruker for å se hvordan det går med søknadene, og hvor mye man er tildelt (eller ikke).

Så hvorfor, i Himmelens (eller eventuelle andre steders) navn, kan man ikke bruke den til å signere gjeldsbrevet? Hva gjør en signatur sikrere? Jeg kan levere selvangivelsen med denne koden. Og jeg vil anta det er lettere for Lånekassen å sjekke om koden er autentisk enn signaturen min (for ikke å snakke om at det vil være lettere å spore det hvis det mot formodning skulle bli misbrukt).

Det er kanskje bare den delen av meg som irriterer seg over at pengene kommer til å komme mye senere enn jeg hadde forventet. Men det slår meg som en veldig teit omvei å bruke posten i hytt og vær. Særlig for utenlandsstudenter.