Natt til første mai har noe andre konnotasjoner i Norge enn andre steder. Jeg har alltid hatt en viss aversjon mot denne natten, og jeg må tilstå at jeg ble litt overrasket da det viste seg at folk her ikke hadde det samme forholdet til den. Det er selvsagt ingen grunn til at de skulle ha det -- russen er, heldigvis, et geografisk begrenset fenomen.

I fjor oppdaget jeg imidlertid at Edinburgh har en annen markering natt til første mai: Beltane. I utgangspunktet var jeg noe skeptisk, da neo-paganisme og store folkemengder egentlig ikke er ting som harmonerer med min smak; men jeg hadde lyst til å se hvordan det hele artet seg, og da det viste seg at en venn av meg hadde lyst til å gå ble jeg med. Det var gøy. Kjempegøy. Trommer og ild viste seg å være en kombinasjon Camilla trivdes med. I alle fall en gang i året. Jeg var også positivt overrasket over at jeg selv slapp å danse halvnaken rundt bålet.

Da dette altså kom opp i år igjen (for tiden går av en eller annen grunn), var vi rimelig enige om å gå igjen. Vi, i dette tilfellet, er meg, Tim og Ben (ny av året).

Det første som skjedde var at jeg fikk en gratis billett av en hyggelig gammel mann i kilt: Han kom bare bort til meg mens vi sto i køen, ga meg billetten (sa han hadde bestilt en for mye) og ønsket meg en "happy Beltane". Jeg sparte dermed fem pund, og det er jo ikke dårlig.

Det neste som skjedde var at vi gikk opp til toppen av Calton Hill og satte oss ned med vinen vår (på plastflaske for anledningen, da det ikke er lov å ta med inn glass), cookies og en tilfeldig amerikansk dame som søkte vårt vernende selskap da en rekke folk kledd som goblins dukket opp og begynte å stjele drikke fra folk. Hun viste seg å være en riktig så hyggelig ex-jusstudent-cum-filmskaper fra Texas som hadde bodd i Edinburgh i ti år.

Her er et eksempel på merkelig utseende folk som begynte å dukke opp etter hvert.


Etter trommer (Ben spurte Tim hvilken rytme det gikk i, og jeg tror de kom frem til 5/16 før de ble avbrutt av en mann i gul vest som litt snurt sa at det var jordens hjerterytme) og ild (de satte fyr på en dame, en flamme og en mann, alle laget av strå og tilsynelatende dynket i parafin, montert på det store neo-klassiske monumentet på toppen av Calton Hill), satte May Queen seg i bevegelse.

Vi løp i motsatt retning (vi lærte nemlig fra i fjor, da vi fulgte paraden, men endte opp uten å kunne se noe som helst da den stoppet opp) og tok dem igjen akkurat på riktig tidspunkt.

Første stopp er, etter hva jeg kan forstå, et møte mellom May Queen og The Green Man. Jeg lurer på om hun ikke dreper ham. Jeg inbiller meg at hele poenget med ritualet (som selvsagt er av nyere dato) er en gjenskapelse av en årstidsmyte, hvor The Green Man dør og må vekkes til live igjen. For å oppnå dette må the May Queen besøke de forskjellige elementene, samt en underverden. Det er mulig jeg har misforstått. Det virker også som om hun bringer ild overalt. Men la oss ta det fra toppen.

Beltane er jo en ild-festival (såpass vet til og med jeg), og det er ild overalt.

Her er May Queen i fulle regalier.

Det er flere sirkler strødd rundt om (omgitt av tilsammen rundt 12000 mennesker). Hver av dem symboliserer et eller annet. Som nevnt tidligere har det slått meg at noen av dem later til å stå for elementer, men det er to som ikke passer inn. En later til å bestå av en slags djevler (skjønt de er nært beslektet med ild-elementene -- kanskje det er der hun får ilden fra? Ville ingen av de andre elementene gi det til henne? Jeg begynner å skjønne at jeg burde kjøpt programmet; det er sikkert forklart der)

...og den andre er det siste stadiet på reisen, der verden kommer på plass igjen. Jeg er ikke sikker på hvor eller hva dette skal være, men her kan dere se dem mens de venter på at May Queen skal ta runden rundt til alle de andre.

Her er en ild-mann på vei til det avsluttende punktet, like før det kjempestore bålet tok fyr.

Hovedgrunnen til at jeg er så usikker på hva som foregikk i den siste sirkelen er ganske enkelt at jeg aldri har sett det. I fjor var utsikten blokkert av paraplyer, i år av folk (la meg i forbifarten nevne at det burde være harde straffer for å stå midt i en folkemengde med andre folk på skuldrene. Det er den mest effektive måten å blokkere for alle som står bak. Som om ikke folk på vanlig høyde er ille nok).

I den forbindelse bestemte Tim og Ben seg for å klatre opp i et tre for å se bedre. Etter litt roping og veiving dukket politiet opp og truet med å arrestere dem for "breach of the peace". Når sant skal sies hadde jeg egentlig gått og ventet på dette hele kvelden. Og på tross av hundrevis av hasj-røykende hippier var det altså Tim og Ben de gikk for å ta. Jeg må tilstå jeg ble litt skuffet da det viste seg at politiet sluttet å true med arrest med en gang de var nede fra treet. Det hele så ut til å ta seg litt opp igjen et øyeblikk idet Tim gikk inn for å forklare en politimann at skiltet sto på feil side av treet og at det derfor uansett ikke ville vært noe de kunne tatt ham for, men det hele endte godt (eller kjedelig, alt ettersom om man er Tim og Ben eller blogger på jakt etter morsomme anekdoter om venner).