I dag fikk jeg bekreftet fra han jeg kjøpte huset av at pengene var på plass, og jeg er dermed offisielt i bunnløs gjeld. Eller bunnløsere gjeld, kan man kanskje si, jeg har jo studielån fra før. Og det verste av alt er at hver gang jeg logger på nettbanken de neste 20 årene kommer jeg til å få en brutal påminnelse om akkurat hvor bunnløs gjelden min er, da banken min er så greie at de har opprettet en egen konto som nå har over en million i minus.

Til glede og nytte for andre som etterhvert begynner å få seg mer eller mindre ekte jobber og vurderere å kjøpe en bolig, tenkte jeg å dele mine erfaringer. Det har seg nemlig slik at han som solgte leiligheten jeg kjøpte ikke liker meglere, så jeg har nå gjennomført et såkalt privat boligkjøp, og det er det jo ikke alle som har.

For å ta det første først, så er det to ting man kan bruke meglere til. Du kan bruke dem til hele salget, som innebærerer at megleren tar på seg å markedsføre boligen, arrangere visning, holde styr på bud og dessuten ta seg av oppgjøret. Dette koster masse penger. Sikkert fort 50000 kroner. Alternativt kan man bruke megler kun til selve oppgjøret.

Fordelene med å bruke megler til hele jobben er naturligvis at man da kan få ganske god markedsføring, samt at det kommer en sleip megler på visningen din, som kan lyve om hvor lenge du har sol på verandaen og denslags, uten at du trenger å få dårlig samvittighet. Ulempen er som sagt at det koster penger, men hvis megleren gjør at du får en bedre pris for boligen kan det jo være verdt det.

Fra kjøpers synspunkt vil jeg tro at fordelen ved å kjøpe en bolig som selges med megler er at du kan forholde deg til en profesjonell aktør som vet hvordan alt funker. Ulempen er at du må forholde deg til en sleip megler. For deg som kjøper er det dessuten åpenbart en fordel om boligen er dårlig markedsført, ettersom det kan være med på å holde prisen nede.

En ting jeg er litt usikker på er dette med ansvar for skjulte feil og mangler. Loven gir i alle tilfelle kjøper beskyttelse mot slike feil i mange år, selv om selger ikke kjente til feilene. Det jeg er usikker på er om megleren regnes som selger eller ikke. I såfall kan det på den ene siden være gunstig om du kan rette krav mot et stort firma som har bøttevis av penger, og kan ordne opp. På den annen side har sikkert meglere et kobbel av advokater som vil forsøke å motsette seg slike krav. Men dette vet jeg egentlig ingenting om.

Når det gjelder selve oppgjøret er det mulig å hyre en megler til akkurat denne biten. Det koster rundt 6-7000 kroner, og har visse fordeler. Når man kjøper en bolig er det vanligvis to lån involvert. Selgers lån, og kjøpers lån. Før banken til kjøper vil utbetale lånet må de ha sikkerhet for pengene sine. Det sa i alle fall min bank, og jeg regner med at de andre bankene ikke er så mye snillere. For at du som kjøper, i alle fall som førstegangskjøper, skal kunne stille sikkerhet, må du eie boligen slik at banken kan ta et pant i denne. Dette er åpenbart litt bakvent, og det er her megleren kommer inn i bildet.

Meglere med autorisasjon har nemlig myndighet til å si at straks de mottar pengene vil de ordne med de nødvendige papirer, og deretter overføre pengene videre til selger. Dette er veldig lettvint, fordi begge bankene stoler på at megleren gjør dette, selv om meglere er sleipe dyr.

Det som alternativt kan skje, men som krever at selger stoler sånn passe på kjøper, er at selger kan betale ned lånet sitt selv, hvorpå selgers bank sletter sitt pant i leiligheten. Sletting av pant må tinglyses, noe som tar 2-3 dager + postgang. Deretter må selger fylle ut et skjøte, og dette må også tinglyses. Når skjøtet er tinglyst er boligen formelt eid av kjøper. Når dette er i orden kan så kjøpers bank opprette et pant i boligen, noe som også må tinglyses, og deretter kan pengene utbetales. Ved å gjøre dette sparer man altså noen tusenlapper, men man må gjøre litt mer papirarbeid selv, og ringe litt frem og tilbake til banken og slikt, og dessuten må selger overdra boligen flere dager før pengene utbetales.

Nå tror jeg ikke akkurat selger løper noen stor risiko, da det også foreligger en kontrakt som beskriver hva kjøper skal betale. Jeg vet ikke, men jeg ser for meg at man ikke ville komme særlig langt med å la være å betale og vifte med skjøtet. Antagelig ville det bli en rettsak, og man ville bli idømt saksomkostninger eller noe slikt. Men jeg vet ikke. I alle tilfelle er jeg ikke sikker på hvor mange selgere som foretrekker å gjøre det på denne måten.

Seså, det var kortversjonen av mine erfaringer med boligkjøp. I morgen: Vi begynner så smått å legge parkett.

-Tor Nordam