Med et disiplinert live-fyrverkeri leverte Di Derre nøyaktig det fansen ønsket seg



Fra konserten startet med "14 kvinner" og helt til den tok slutt to timer senere med "Festen" (passende nok!) hadde Jo Nesbø & co publikum i sin hule hånd. Allsangen satt løst, og bandet gjør en strålende jobb med å tilpasse låtene sine til live-formatet. "Aure Frukt & Tobakk", også i studioversjon en meget fengende poplåt, tok helt av når bandet tok seg all verdens tid med å roe volumet helt ned og gradvis bygge det opp igjen gjennom fansens allsang.

Singin' ooooo-o! Hvordan komme i snakk
Med jenta
På Aure Frukt og Tobakk
(... å hvordan komme, beibi hvordan komme...!)


Det er et ikke ukjent fenomen at band og frontmann kan ta helt fri i perioder på Di Derres konserter - dette skjedde da også i går, blant annet på "Jenter". (Faktum er at Jo kunne parkert seg selv i en stol, sunget den første strofen og tatt livet med ro - ihuga Di Derre-fans hadde sunget seg gjennom helt på egen hånd. Like pent hadde det ikke blitt, men dog.)

Andre høydepunkt var "Børs café", "Huset på Nes", "Rumba med Gunn", "Kråka på taket", "I 75", "Erik Vea", "Faren til Ivar", "90-metersbakken", ... tja. Det aller meste gikk rett hjem hos publikum, meg inkludert. Det var noen få "rolige øyeblikk" (les: jeg sang ikke for full hals) - nærmere bestemt på "Cecilie" (som jeg synes er litt kjedelig live) og "Festen" (en ny låt som kom med på samleplata, som jeg rett og slett ikke kjenner). Nesbøs egen "Håp" er kanskje også litt tannløs i forhold til de største fan-favorittene, men fungerer overraskende bra live.

Det er mange sanger jeg gjerne skulle hørt - først og fremst "Torgeirs vårsang", "Tokronerssangen", "Her kommer Molde" (eller "Danseskole på Ullevaal"), "Ingen grunn til panikk" og "Sjåfør". Men skulle de spilt alt de har av gode låter hadde kvelden blitt veldig lang.

Alt i alt: En glimrende konsert, og hakket hvassere enn konserten under jazzfestivalen i sommer, i hovedsak på grunn av det mer intime lokalet og en meget god versjon av "Huset på Nes" - en av mine favorittlåter. Gleder meg til neste års konsert!