Førstesideoppslaget i Romsdals budstikke i går var et bilde av to skoleelver, og en sak om hvor hardt de har det. Det finnes nemlig ikke nok parkeringsplasser til alle de 830 elvene, og attpåtil koster det penger å parkere. Ja, det kan faktisk koste opptil 1000 kroner i måneden, hvis man er skikkelig tett i pappen og betaler med mynt hver dag, i stedet for å kjøpe månedskort.

Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne å ta tak i noe slikt. Det er så mye med denne saken som er feil at det smerter i sjelen. For det første har jeg forstått det slik at man får gratis buss til skolen, så hvorfor det skulle være nødvendig å kjøre bil er et mysterium for meg. For det andre, når man kjøper seg bil burde det ikke komme som noen overraskelse at det koster penger å parkere, ikke minst i sentrum. For ikke å snakke om at det er helt sykt å forvente at skolen skal trylle frem parkeringsplass til alle. Selv om vi antar at det er bare 200 elever som har lappen snakker vi om en ganske stor parkeringsplass hvis hver og en av dem skal kjøre alene til skolen mens de tygger tyggis.

Det er vel undøvendig å nevne at det slett ikke var slik det fungerte da jeg var ung. For ikke å snakke om, som min far kommenterte i dag morges, her står verden midt oppi et økonomisk rabalder av dimensjoner, og det kriges som bare det i Kongo, og så har ikke Budstikka noe annet i skrive om enn bortskjemte ungdommer som må betale for å parkere. Nei, det er trist. Vanligvis, når jeg leser slike ting, får jeg lyst til å hogge og drepe, men akkurat denne gangen ble jeg bare resignert. Sukk.

-Tor Nordam