Da jeg var en liten jente med et mindre utviklet sosialt liv (*host*) utviklet jeg en uvane jeg har slitt med siden: Jeg gikk meg vill i leksikon. Jeg ville gå for å slå opp et eller annet i mine foreldres (nå sikkert fryktelig utdaterte) Aschehoughs og Gyldendals store norske leksikon. Etter å ha lest det jeg i utgangspunktet var interessert i å finne ut av ville blikket alltid falle på disse hendige pilene som sendte en videre til relaterte artikler. Leksikon har imidlertid den fordelen at man hvis man vil lese en av disse andre artiklene, må man lete seg frem til dem, kanskje til og med hente et nytt volum ut av hyllen. Og det er en komplisert affære å slå opp flere artikler på én gang. Det er sant at jeg til tider har endt opp på gulvet med åpne leksikon på alle kanter (noe som uvergelig førte til kommentarer når foreldrene mine oppdaget det), men det var bare en gang iblant.

Nå har jeg blitt voksen og ansvarlig; ikke har jeg all verdens tid å kaste bort, heller; jeg skal helst ha lært å drive målrettet forskning, å se hva som er relevant og hva som ikke er det og holde meg på den lange og smale vei. Dengang ei. Og for å gjøre vondt verre har noen smarte folk et eller annet sted kommet på at en "Free Encyclopedia" vil være en god idé. Jeg erklærer herved at dette kommer til å være slutten på all ny kunnskap. Ikke fordi hvem som helst kan legge inn informasjon, men fordi alle de som skulle være opptatte med å finne frem til nye ting er opptatte med å klikke på linker i hytt og vær.

Jeg vet at det ikke er spesielt originalt å fortelle om dette problemet. Xkcd har for eksempel en meget beskrivende stripe. Det er imidlertid sent på kveld uten at jeg er videre trøtt, og jeg har måttet helle ut en flaske korket vin i dag, så ha tålmodighet med meg. Tor er dessuten syk, så dere kan tenke på meg som vikar i dag.

Jeg begynte med Arthur Conan Doyle. Jeg har glemt hvorfor. Underveis i artikkelen kom jeg i skade for å klikke på Sherlock Holmes (selvfølgelig), Professor Challenger (fordi jeg aldri har lest de bøkene; jeg visste faktisk ikke at Conan Doyle hadde skrevet dem; og jeg så en mann på Mastermind som hadde det som tema), University of Edinburgh (vel...), Joseph Bell (fordi The Doctor hevder å ha studert under ham i "Tooth and Claw", og fordi jeg har hørt ham omtalt som originalen bak Sherlock Holmes), George Edalji (fordi jeg forleden leste Julian Barnes' Arthur & George) og Harry Houdini (fordi ... vel, trenger man egentlig en grunn?).
____

Herfra burde jeg selvsagt egentlig operert med en slags arboreal struktur (*host*), men Calcuttagutta er ikke skrevet for slikt, så dere får kose dere med full forvirring. Holmes førte meg til intelligence (fordi det slo meg som interessant å finne ut hva man kunne skrive om denslags), The Diogenes Club (fordi det jeg husker av den fra bøkene alltid har slått meg som den perfekte klubb og jeg ville vite om den var ekte; det er den ikke), bartitsu (kampsport for gentlemen -- man bør vite mest mulig om denslags), MI5 og MI6 (derfor), og denne artikkelen (for Wikipedia nøyer seg ikke med å holde deg fanget i sitt eget lille univers).
_____

Professor Challenger førte meg ikke videre (men overbeviste meg om at jeg burde lese bøkene). Det gjorde heller ikke George Edalji, som hadde en veldig kort artikkel.
_____

Universitetet ledet meg bare til Universitas 21 (ganske enkelt fordi jeg aldri har hørt om det, men "research-intensive" høres bra ut) og Duke of Edinburgh (fordi mannen er rar og jeg ville vite mer).
_____

Houdini var farligere. Jeg endte med Jean Eugène Robert-Houdin (fordi jeg liker tidlige magikere i prinsippet, men vet ingenting om dem), Davenport Brothers (jeg gjenkjente navnet, men jeg aner ikke hva de drev med), Chinese Water Torture Cell (fordi etter å ha lest om triksene som er beskrevet i artikkelen om Houdini var jeg sulten på mer), Patti Smith (igjen ... hvorfor ikke?), Buster Keaton (jeg har akkurat sett Benny and Joon), H.P. Lovecraft (jeg vet ikke hvorfor; det var en dårlig idé så sent på kveld)
_____

Bell ledet meg bare til linken til The Doctor -- fordi jeg er svak og ikke har selvdisiplin og slikt.
_____

Og nå skjønner jeg at jeg bør begynne å begrense meg, for jeg har hørt om eksponensiell vekst og det er uhyggelige saker når det kommer ut av kontroll. Dere kan jo more dere selv. La meg imidlertid fortelle hva jeg har lært i dag:

*Arthur Conan Doyle trodde Houdini var et mektig spiritualistisk medium, selv om sistnevnte brukte mye energi på å avsløre spiritualistiske triks.

*MI5 og 6 gjør bruk av "Sherlockian deduction" i treningen av nye agenter.

*Royal Society of Chemists har gjort Holmes til "honorary fellow".

*University of Edinburgh ble grunnlagt av James VI (men mens han var konge av Skottland, før han ble konge av England også).

*Houdini brøt sammen og gråt etter "The Mirror Escape" fordi det hadde vært så vanskelig.

*Houdini døde på Halloween (det satte nok Arthur Conan Doyle pris på).

*Koden Houdini laget for å hindre at spiritualister skulle late som om han hadde kommet tilbake fra de døde var hentet fra et brev fra Arthur Conan Doyle.

*Fru Houdini holdt seanser hver Halloween i ti år for å se om han lot høre fra seg, for så å erklære at "ti år er lenge nok å vente på en mann", men spiritualister fortsatt driver på.

*(jeg ble påminnet den fantastiske beskrivelsen av Diogenes Club)

*Sir Cosmo Duff-Gordon (for et navn!) var en av de få mennene som overlevde Titanic (man aner en antydning om at han ikke tok dette med "kvinner og barn først" så tungt).

*MI5, som står for "Military Intelligence section 5" var navnet på MI5 bare fra 1916 til 1929. De heter ikke det lenger.

*MI6 har en Q med dingser og duppeditter! Og lederen for MI6 kalles C -- det siste visste jeg faktisk, men jeg hadde glemt det. Men det later ikke til å være hemmelig at Sir John Scarlett er lederen nå... Jeg skjønner ikke. Er det en lureting?

*Britiske operasjoner har bedre navn enn amerikanske.

*Prins Philip måtte si fra seg kravet på den greske tronen før han fikk gifte seg med Elizabeth.

*Prins Philip og hans onkel (som er Earl Mountbatten of Burma) (Burma!), mente at Elizabeths hus burde ta navn fra hennes ektemann. Men hun beholdt Windsor fremfor å ta Mountbatten. Sikkert smart.

*Det finnes en gjeng på en liten øy i Stillehavet som tilber prins Philip. Jepp.

*NTNU er ikke del av Universitas 21.

*Jean Eugène Robert-Houdin kom fra Blois!

*Buster Keaton heter "Buster" fordi Houdini så ham falle ned en trapp og ende uten en skramme. Alt henger sammen!

*H.P. Lovecraft ser til og med skummel ut.

*Det finnes en Wodehouse/Lovecraft-hybridparodi!

Og til slutt: Via
Holmes -> bartitsu -> Duff-Gordon -> Titanic -> Wallace Hartley -> "Nearer, My God, to Thee" -> Gilbert and Sullivan -> H.M.S. Pinafore, hvor jeg fant ut at

Captain Corcoran's curse "Damme!" was uncensored in early children's productions of Pinafore, shocking such prominent audience members as Lewis Carroll, who wrote, "...a bevy of sweet innocent-looking girls sing, with bright and happy looks, the chorus 'He said, Damn me! He said, Damn me!' I cannot find words to convey to the reader the pain I felt in seeing these dear children taught to utter such words to amuse ears grown callous to their ghastly meaning. Put the two ideas side by side – Hell (no matter whether you believe in it or not; millions do) and those pure young lips thus sporting with its horrors – and then find what fun in it you can! How Mr Gilbert could have stooped to write, or Arthur Sullivan could have prostituted his noble art to set to music, such vile trash, it passes my skill to understand."

...og da skjønte jeg at det var på tide å legge seg.

God natt.