En av fordelene med å bo i Molde, slik jeg ser det, er at jeg har fjellet bokstavelig talt rett utenfor døren. Jeg liker veldig godt å gå tur, men det er bare unntaksvis at jeg gidder å planlegge langt nok frem i tid til å dra et sted for å gå tur. Når jeg derimot bare trenger å ta på meg sko og gå blir det mye høyere turfrekvens. Derfor har jeg praktisk talt aldri gått tur i Trondheim. Og det er jo litt trist, men slik er det bare når man er lat.

Denne høsten blir forøvrig den første på mange, mange år jeg tilbringer hovedsaklig i Molde. Og ikke bare kan jeg se frem til en hel høst med skogen rett oppi bakken her, jeg har også greid å overtale Camilla til å la meg låne kameraet mitt, i alle fall frem til neste gang jeg skal til Edinburgh, som forøvrig er nøyaktig en måned til i dag. Spennende, spennende.



Ellers kan jeg nevne, som oppfølging til det jeg skrev om å forvirre de stakkars studentene mine, at jeg har fått høre via mellomledd at minst to stykker i klassen min mente jeg hadde «tatt av» på tirsdag, da jeg forklarte oppgaven om asymptotene på tavlen. Jeg er usikker på om det er en bra ting, men jeg håper jeg i det minste scorer poeng for innlevelse eller noe.

-Tor Nordam