Som Matteus påpekte i en kommentart tidligere er ikke Økonomiprisen en ekte Nobelpris. Den heter "The Bank of Sweden Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel", eller det er i allefall det det står på hjemmesiden. Hvis ikke svenskene hadde vært så fordømt uselviske hadde de smekket opp en svensk versjon av hjemmesiden, og da kunne jeg funnet ut hva den heter på svensk.

Nobelprisen i økonomi, som jeg kaller den heretter(eller bare Nobelprisen), ble instiftet i 1968 av Sveriges Riksbank, som mente at økonomi også var vitenskap. De donerte sikkert noen penger til fondet, og siden 1969 har prisen årlig blitt utdelt etter samme prinsipper som de ekte nobelprisene. Det nomineres hvert år omtrent 100 personer, og det Kongelige Svenske Vitenskapsakdademi velger en, to eller tre vinnere blant dem. For å presentere den faste statistikken, så har prisen de siste 20 årene vært tredelt tre ganger, todelt sju ganger, og udelt ti ganger. Og akkurat som alle de andre prisene er det en tendens at den deles oftere i nyere tid, men her går det mer mot en todeling enn en tredeling. Jeg kan egentlig ganske lite om økonomisk teori, så jeg har ikke allverdens fornuftig å si, men her er en ganske lang sak som deler opp prisene som er gitt hittil i forskjellige klasser, og forklarer hvorfor hver enkelt var viktig og slikt.

Kjente Nobelprisvinnere i økonomi inkluderer naturligvis John Nash Jr., kjent for de fleste for likevekten som er oppkalt etter han, og for sitt bidrag til teorien for ikke-samarbeidende spill. Noen kjenner han også kanskje fra filmen A Beautiful Mind. Han delte prisen i 1994 med John C. Harsanyi og Reinhard Selten. De fikk prisen for ovennevnte bidrag til spillteorien.

Ellers må jeg bare innrømme at jeg ikke har hørt om en eneste en av dem, men i 1975 var det en fyr som het Tjalling som fikk halve prisen, og det er jo litt gøy. Han fikk den "for [his] contribution to the theory of optimum allocation of resources"

Når det gjelder nordmenn, så har vi hele tre vinnere, som er like mange som vi har i litteratur. Men hvem lærer vi om på videregående? Hvor mange kan huske å ha hørt om Ragnar Frisch eller Trygve Haavelmo? Finn E. Kydland fikk prisen i 2004, altså etter at de fleste leserne av denne bloggen sluttet på videregående, så han telles ikke. Han kommer vi dessuten tilbake til.

Ragnar Frisch fikk prisen i 1969, altså første gang den ble utdelt. Han delte den med nederlenderen Jan Tinbergen. De fikk prisen for å ha utviklet og anvend dynamiske modeller for økonomiske prosesser. Jeg synes det høres ut som en ekstremt generell beskrivelse, som sikkert passer på langt de fleste av vinnerne, men det er mulig ordet dynamisk har en spesiell betydning i økonomi som jeg ikke kjenner.

Trygve Haavelmo fikk prisen i 1989 "for his clarification of the probability theory foundations of econometrics and his analyses of simultaneous economic structures".

Finn E. Kydland, som jeg altså nevner både fordi han er norsk og fordi han fikk prisen i år, og det er alltid viktig å vite hvem som fikk prisen i år, eller ikke i år, men sist, fikk prisen for sitt arbeide med dynamisk økonomi, tidskonsistensen i økonomisk politikk og den drivende kraft bak bissniss sykler. Sykler som i syklisk, ikke som i sykkel. Han delte prisen med amerikaneren Edward C. Prescott.

Ellers har jeg er par andre ting jeg vil ta med, siden dette nok blir det siste innlegget om Nobelpriser på en stund.

Først har jeg en link til en side som viser hvor stor en udelt nobelpris har vært opp gjennom årene, både i antall utbetalte kroner, og omregnet til dagens svenske krone. Ganske interressant, ikke noe tekst, litt fin å se på. Pen graf og slikt.

Så har jeg en link til en side på aftenposten.no, som viser en oversikt over norske nobelprisvinnere. Det som er interressant er at de kaller Lars Onsager og Ivar Giæver norsk-amerikanere, og ikke regner dem med blandt de norske prisvinnerne, selv om det står i artikkelen at de flyttet til Amerika i voksen alder. Fjas sier jeg. Lars Onsager er like norsk som lutefisken. Finnes det noe Lars Onsagers hus i USA kanskje?

Og helt til slutt, for de som liker slikt, en artikkel som syter over hvor få kvinner som får nobelpriser. Whiners.

-Tor Nordam