Som enkelte kanskje har merket sitter Tor midt i innspurte på masteroppgaven sin. Det innebærer at han ikke har tid til å skrive kvalitetsartikler for de høyt ærede Calcuttagutta-lesere, og på grunn av den massive respekt han føler for ovennevnte høyt ærede vil han heller tie enn spy ut noe møl.

Nå har jeg også rimelig dårlig tid på dette kapittelet mitt som skal inn i august en gang (jeg er ikke helt sikker på når). Resultatet er at vi begge sitter på lesesalen på Gløshaugen fra tidlig morgen (et eller annet sted i verden) til sent på natt.
Jeg tenkte det kanskje var på tide med en slags situasjonsrapport; målet er at dere der hjemme skal kunne føle at dere deltar i vårt slit og strev. Kanskje føler dere dere beveget til å sende penger -- man vet jo aldri.

Dette er Tor. Selv om skjorten hans påstår at han heter Jimmy. Tor jobber hardt nesten hele tiden. Han driver og skriver på noe fryktelig vanskelige greier; det handler om plater og krefter og andre imponerende kvanteting. Vi er stort sett alene på lesesalen. Den er jo bygget for å huse en liten by, men det er sommer og sol og nå er det bare oss og av og til Nora som bor der. Og plantene. Og disse kvantegreiene.

Tor er i grunnen en mye flinkere student enn meg. Det kan skyldes at han kjenner panikken komme snikende. Det hender i alle fall at jeg er godt i gang med å prokrastinere når Tor plutselig påpeker at det er på tide å jobbe igjen. Det hender imidlertid at Tor gjør noe smart, og da blir han veldig fornøyd, og så sier han noe rart som jeg nikker og smiler til, og så tar han seg gjerne en banan eller danser en liten seiersdans i svingstolen.

























Vi drikker også uhorvelig mye kaffe. Det er ikke helt klart om kaffe egentlig er sunt: Man burde nok enten holde seg helt avholden eller drikke ca 6 kopper om dagen. Det er en viss fare for at vi uansett ikke kan hevde å være særlig sunne. Det er litt trist at vi har henfalt til Rema-kaffe, men vi har ikke klart å komme oss innom Dromedar for å få tak i noe av kvalitet i det siste. Om ikke annet drikker vi i alle fall av kopper med stil: Tor har en Calcuttagutta-kopp; jeg har en fra Elephants & Bagels, som dere kan lese mer om her. Min er finest. Jeg tror Tor vet det, men han er jo mann og skal helst late som om han ikke har estetisk sans.






Det er forøvrig fryktelig mye spennende som ligger og slenger på denne lesesalen. Jeg har observert det samme fenomenet på andre lesesaler hvor Tor har bodd i forskjellige perioder, men jeg lurer på om ikke denne tar toppen av kransekaken. Her følger et lite utvalg:

På hyllen over pulten til Tor kan man dessuten finne følgende legendariske verktøy, uunnværlig dersom man skal produsere en ekte kvalitetsoppgave: stiftemaskinen som har gått fra hånd til hånd og er nevnt i opptil to store masteroppgaver
Vi jobber imidlertid ikke hele tiden. Det hender vi tar pauser, men i likhet med fanger som sjelden slipper ut i lyset, har Tor vanskelig for virkelig å nyte solskinnet:
Når jeg føler han har fått nok sol (det tar ikke så lang tid, da Trøndelag later til å ha fått hele sin sol-kvote i én gang i år), tar jeg ham med inn i gangen igjen, hvor det er skyggefullt og vi kan leke med parabolspeilet og spekulere i hva som ville skje dersom vi lot det få leke med solen. Men det får bli en annen artikkel. Nå må vi sove.
God natt.