Som mange av dere allerede vet, har jeg vært i Molde i helga, i anledning min bestefars 80-årsdag. Været var i grunnen ganske bra nesten hele helgen, og jeg har derfor vært for opptatt med å sitte på terrassen til å skrive artikkel, men jeg tenkte jeg skulle skrive en nå. Jeg har nemlig gjort en del observasjoner i løpet av helgen.

På vei nedover på bussen, ble jeg sittende ved siden av en fyr som tydelig var i militæret. Underveis snakket han litt med en fyr som satt direkte bak oss, som også hadde uniform, og de utvekslet et par militærhistorier. Så ble det stille en stund, helt til det var omtrent en time igjen til Molde. Da spurte han som satt ved siden av meg om jeg ville ha en karamell (han hadde en pose han spiste av), noe jeg takket nei til. Dette var tydeligvis nok til at han følte at han kunne innlede en samtale.

Vi begynte med å snakke litt om utdanning og slike ting, før han tydeligvis følte at han måtte ty til militærhistorier for å holde samtalen i gang. Så han fortalte like godt om igjen et par historier som han tidligere hadde fortalt til han som satt rett bak oss. Jeg ble litt overrasket, for det var vel rimelig åpenbart at jeg hadde hørt dem før, ettersom jeg satt kanskje 40 cm unna første gangen har fortalte dem, men jeg gjorde mitt beste for å late som om alt var nytt for meg. Det kunne jo hende han ville synes jeg var utrolig uhøflig hvis jeg fortalte at jeg hadde lyttet tidligere.

Etter en stund følte også han som satt bak oss at jeg var blitt en del av gjengen, så han lente seg fremover og supplerte med flere av sine militærhistorier, og slik gikk resten av turen til Molde. Det var litt skummelt, men egentlig helt greit.

Dette var altså på fredagskvelden. På lørdagen var jeg, som vanlig, en tur innom jobben for å si hei, og da fikk jeg blant annet vite at det hadde vært firmafest på fredagen, uten at noen hadde tenkt på å si fra til meg. Hvis noen av dere leser dette kan dere skamme dere.

På vei oppover igjen overhørte jeg en lengre telefonsamtale på bussen. Det var en jente som satt flere rader bak meg, som snakket ganske høyt, og ingen andre lagde noe særlig lyd, så det hørtes ganske godt. Hun sa mye rart, men det var spesielt en ting jeg festet meg ved, og det var følgende:

«Fire måneder?»
«...»
«Nei så spennende da. Hvilket fengsel?»
«...»
«Det blir en opplevelse da.»
«...»
«Det er sikkert en erfaring å snakke med folk som sitter inne.»

Og jeg må bare innrømme at jeg faktisk trodde at vi hadde å gjøre med en utrolig positiv person, som syntes det var spennende og gøy at noen hun kjente skulle i fengsel i fire måneder. Men da jeg fortalte dette til Trond og Jørgen, mente de begge to, uavhengig av hverandre, at det antagelig dreide seg om noen som skulle jobbe i et fengsel, og det virker jo mye mer sannsynlig når jeg tenker meg om.

-Tor Nordam