I år fikk jeg sigarer til jul, både av Kjelling og Ulf, som i felleskap disket opp med en meget lovende sigar, og av min søster, som ikke er like bevandret i denne verdenen. Og jeg vet at hun mente det godt, men jeg tror likevel det er viktig at jeg sier fra om et par punkter der hun kan lære av Kjell og Ulf. Det handler ikke om å være utakknemlig, men om oppdragelse og kommunikasjon.

Tenk for eksempel om du hadde et lite barn, som ga deg en bøtte kompost til jul. Hvis du da utbrøt «Nei, så fin kompost!» ville barnet tro at kompost var en hit, og så ville du få det samme hvert år resten av livet. Derfor er det viktig at man kan snakker om disse tingene.

Jeg har satt opp en liten liste over ting man kan huske på når man kjøper sigarer. Denne er ikke bare rettet mot min søster, men mot alle som er litt usikre på hva man bør se etter på sigar-fronten. Det er dessuten viktig å forsikre seg om at den du gir bort sigaren til faktisk kommer til å røyke den. Selv har jeg gitt bort en Cohiba Esplendido som ble liggende i røkt makrell-hyllen i kjøleskapet til mottageren i omtrent tre år.

• Sigarer skal være mer enn 7 cm lange, og dessuten minst 15 millimeter tykke. Det er derfor det heter sigarer, og ikke sigaretter.
• Sigarer skal ikke være oppkalt etter noen, og spesielt ikke en amerikaner. Et hederelig unntak er naturligvis Sir Winston Churchill.
• Sigarer skal ikke ha filter.
• Sigarer skal ikke være «Made in EU». Dominikanske Republikk er bra, Cuba er bedre.
• Sigarer skal ikke være smaksatt med noe, ikke en gang konjakk.
• Sigarer er triveligere å få om de ikke kommer med en stor lapp som forteller deg at du kommer til å bli impotent.

Så kjære Inga, jeg vet det var godt ment, jeg setter stor pris på omtanken, og du er fortsatt min favoritt-søster. Men neste gang du planlegger å gi meg sigarer foreslår jeg at du forhører deg med Kjelling eller Ulf først.

-Tor Nordam