Fra forsiden av Dagbladets papirutgave i dag kunne man få inntrykk av at det bare er flaks at vi er i live alle sammen. Politet har nemlig sikret et parti på 140 kilo cyanid, nok til å ta livet av 2,8 millioner mennesker, like foran nesa på hardbarkede kriminelle som også var på jakt etter stoffet. Jeg ble nysgjerrig, og kjøpte avisen for å lese mer om denne saken.

Før jeg går nærmere inn på hva som stod i avisen vil jeg bare si at det er bare tull det de sier om at journalister ikke er gode i realfag. Journalisten som skrev denne artikkelen har nemlig gjort grundig arbeide. Han har fått vite at det dreide seg om 140 kilo cyanid. Så har han gjort research, ved å slå opp på wikipedia, der det står

Det er et svært giftig stoff som kan drepe raskt, selv i svært lave konsentrasjoner. Den dødelige dosen skal være 0,05 g, da døden inntreffer i løpet av få sekunder.

og til slutt har han delt 140 kg på 0,05 gram, og kommet frem til at det er nok til å drepe 2,8 millioner mennesker. Og det stemmer nok. Hvis man arrangerer EN GODDAMN DØR-TIL-DØR-AKSJON!

Host, kremt. Beklager. Men jo, jeg kjøpte avisen, og leste artikkelen, og jeg ble stadig mer overrasket. Først stod det en halv side eller deromkring om hvordan en mann ble plasert i landets sikreste fengsel, sammen med landets farligste kriminelle, fordi han ble mistenkt for å ha solgt en stjålet båt, til tross for at han ringte tollvesenet to ganger for å sjekke om det var noe snusk med båten.

Hvordan en mann som har handlet i god tro, og kanskje solgt en stjålet båt, kan bli plassert i et slikt fengsel, kunne egentlig vært en solid sak i seg selv, men det går man ikke så mye inn på. Det er vel bare slikt som skjer.

I alle fall, denne mannen sitter og småprater med de andre farlige kriminelle, og nevner tilfeldigvis at han vet om to tønner med cyanid i en nedlagt gruve. Ryktet om dette sprer seg i fengselet, angivelig fordi en fangevokter må ha overhørt samtalen og sagt det videre. De kriminelle nekter i alle fall for å ha sagt noe, og da må det jo være sant.

Uansett hvordan det henger sammen, flere grupper av kriminelle bestemmer seg for å prøve å få tak i disse tønnene. Så kommer det plutselig et par avsnitt om en terrordømt mann som sitter i samme fengsel. Det står at han satt i isolat, og derfor umulig kunne ha visst om saken, men likevel står det to avsnitt om ham. Og så kommer PST, henter mannen som visste om tønnene, og sikrer partiet rett foran nesa på kriminelle. KRIMINELLE SOM SITTER I ET AV LANDETS SIKRESTE FENGSEL!

Jah. Jo, derfor vil jeg bare mane til moderasjon blant landets journalister.

Og med det samme jeg er i gang med å le av ting som står i avisen, Aftenposten.no skrev om Al Gore, som kom til Oslo i dag for å motta Fredsprisen. Og det er nok antagelig en bra ting at Al Gore fikk prisen, og det er kult at han tok flytoget, og gikk fra stasjonen til hotellet. Men det er bare latterlig at journalisten fremstår som utrolig bitter for at Gore ikke ble president i 2000. Jeg klipper og limer.

Faktisk var det mannen som i 2000 ble valgt av det amerikanske folk til å innta verdens mektigste embete. På grunn av besynderligheter i det amerikanske valgsystemet, kom han aldri til å innta Det hvite hus.
[…]
Han ble støtt ut i det ytterste mørke som en taper, lettere foraktet av sine egne demokrater og temmelig fort glemt av det store flertallet av amerikanere.
[…]
I stedet ble det George W. Bush som inntok presidentstillingen og dermed jobben som leder for den vestlige verden. Den har han brukt på å gjøre USA maksimalt upopulær verden rundt.
[…]
Sannsynligvis vil Al Gore bli husket lenger enn mannen som så vidt klarte å fravriste ham Det hvite hus i 2000.

Det hadde vært veldig fint å ta feil her, men jeg ser nok for meg at mannen som gav oss Krigen mot Terror™ og Krigen i Irak™ vil bli husket temmelig lenge.

-Tor Nordam