"The wickedest man in the world".

Aleister Crowley er et fremragende eksempel på hva som kan skje hvis man gir barna en for streng religiøs oppdragelse. Foreldrene var, som alle biografiske innledninger om mannen legger vekt på, fundamentalistiske kristne av den typen som velger å avvise synd og det onde i dets forskjellige inkarnasjoner ved ganske enkelt å holde seg borte fra det - ved å eksludere det fra livene sine helt og holdent: De var medlemmer av The Exclusive Brethren, den mer ytterliggående grenen av The Plymouth Brethren. Det betydde blant annet at han som barn ikke hadde anledning til å leke med barn som ikke var medlemmer av dette religiøse fellesskapet. Vi snakker altså om en familie som ville være ansett som "prudish" selv etter Viktoriatidens standard. Og som altså klarte å frembringe en av de fremste opprørerne mot Viktoriatidens moral.

Jeg har alltid hatt problemer med å sette fingeren på Aleister Crowley, eller Edward Alexander som han egentlig het (jeg må si jeg liker den navneendringen). Han virker som en naughty Oscar Wilde. Mannen hadde alvorlige dandy-tendenser. Det hele koker sikkert ned til fin de siécle.

En bifil Cambridge-mann (hvem er overrasket?) med en forkjærlighet for det teatralske og en forherligelse av kunsten som minner om Estetene (heter det det på norsk?): Han skal ha uttalt at "all Art is Magick", noe en som heter Justin Scott Van Kleeck kommer inn på i denne artikkelen som jeg bare har skummet gjennom, men som dere kanskje vil lese hvis dere vil vite mer enn det jeg nevner her. Ifølge wikipedia skal han dessuten ha sagt

When I discovered that chapel was compulsory I immediately struck back. The junior dean halled me for not attending chapel, which I was certainly not going to do, because it involved early rising.

Det kunne vært hentet rett ut fra en Wilde-selvbiografi. Likeledes betraktningene omkring valget av Aleister som navn:

For many years I had loathed being called Alick, partly because of the unpleasant sound and sight of the word, partly because it was the name by which my mother called me. Edward did not seem to suit me and the diminutives Ted or Ned were even less appropriate. Alexander was too long and Sandy suggested tow hair and freckles. I had read in some book or other that the most favourable name for becoming famous was one consisting of a dactyl followed by a spondee, as at the end of a hexameter: like "Jeremy Taylor". Aleister Crowley fulfilled these conditions and Aleister is the Gaelic form of Alexander. To adopt it would satisfy my romantic ideals. The atrocious spelling A-L-E-I-S-T-E-R was suggested as the correct form by Cousin Gregor, who ought to have known better. In any case, A-L-A-I-S-D-A-I-R makes a very bad dactyl. For these reasons I saddled myself with my present nom-de-guerre --- I can't say that I feel sure that I facilitated the process of becoming famous. I should doubtless have done so, whatever name I had chosen.

Det som kanskje fanger interessen best ved Crowley er imidlertid alle de hemmelige ordenene han var med i. Som Dan Brown vet meget godt er det noe veldig fascinerende med hemmeligheter, og organiserte hemmeligheter slår alle andre. Det at andre deler en hemmelighet som vi ikke kan ta del i er slikt som virkelig sparker igang vitebegjær. I alle fall i meg. Var jeg mann, ville jeg blitt frimurer på dagen.

Hermetic Order of the Golden Dawn
Golden Dawn slår meg som ... er det galt å kalle en mystisk hemmelig orden "søt"?

De hadde en rekke interne stridigheter med alvorlige intriger og vendettaer. Crowley var nok ikke helt populær. Jeg mistenker at det er et trekk ved dandyer at de ikke leker så godt med andre. Han offentliggjorde for eksempel på et tidspunkt alle de hemmelige skriftene som tilhørte de lavere gradene (og esoterisk visdom ser aldri like kult ut når den ikke er hemmelig lenger) — i den forbindelse kan dere lese dere gjennom det som angivelig er den norske oversettelsen av disse her - noe som resulterte i at han ikke bare ble saksøkt av den daværende lederen av organisasjonen, Samuel Liddell MacGregor Mathers (som visstnok tok etternavnet MacGregor fordi han hevdet at han var av highlander-familie, noe som -igjen angivelig- bare var tull og tøys og sikkert hadde noe med Ossian å gjøre), de påkalte og sendte også diverse demoner for å ta livet av hverandre: Vampyrer, Beelzebub og hans 49 demonvenner osv. Slik rivaliserende magikere gjør. Jeg liker hvordan denne siden ordlegger seg:

As with any serious dispute between occultists, astral attacks ensued. Crowley reported that the rebels directed hostile magic against him as evidenced by the fact that his rubber raincoat burst spontaneously into flames and he found himself in a "furious temper" for no reason, so extreme that horses ran away in fear at the sight of him. In the end, however, it was the police who resolved the matter.

Mange følte imidlertid angivelig at det var Crowley som fikk det siste ordet i saken, da Mathers' død (som følge av influensa?) ble ansett som et magisk drap utført av Crowley.

Innen dette skjedde hadde imidlertid Mathers innviet Crowley i Den annen orden av Golden Dawn (den norske linken jeg ga over inneholder gradene i Den første orden), som altså er den høyere, men ikke den siste etter hva jeg forstår. Dere kan lese mer om Golden Dawn her. Jeg anbefaler det. Det er morsomme saker. Med koder og hemmelige papirer og tyske mestre og Kabbalah og gode greier. Og de hadde et hemmelig tempel i Edinburgh! Jeg har ikke klart å finne ut hvor det lå ennå, men jeg skal se hva jeg kan gjøre med den saken. Innvielsen av Crowley later forøvrig til å ha bidratt til en splittelse i organisasjonen, og Crowley drev bort fra den ikke lenge etter.

I en liten digresjon må jeg nevne at det angivelig finnes en organisasjon som heter The Open Source Order of the Golden Dawn (alså open source heller enn hermetic), og det synes jeg er litt søtt.

Golden Dawn var etter sigende være en forlengelse av Rosenkorsordenen (Rosenkrenkreutzerne), som sannsynligvis ble dannet på 1700-tallet (i høyden på 1400-tallet) eller som kanskje aldri virkelig eksisterte, men som hevdet å stamme fra en kombinasjon av kristendommen og gamle egyptiske mysterier i år 96. Det fantes en hel rekke societas rosicruciana-avdelinger, og Mathers var selvsagt med i en av dem. Golden Dawn var imidlertid mye mer inkluderende: De krevde ikke at man skulle være en høyt hengende frimurer og tillot faktisk kvinner på like fot med menn.

Benevnelsen "Hermetic" referer ikke til tinnbokser, men til Hermes Trismegistos, en blanding av den greske guden Hermes og den egyptiske Toth. Jeg mistenker at denne sammenstillingen er et resultat av ønsket om å oversette religion, noe man kan legge merke til hvis man leser Herodot, for eksempel. Man så for seg at gudenavn kunne erstattes av tilsvarende gudenavn, akkurat som man hadde forskjellige ord for "stol". Nå er jo gresk mytologi indo-europeisk, i motsetning til den egyptiske, og slike oversettelser ble derfor noe problematiske. Både Hermes og Toth var knyttet til skrift, for eksempel, og skrift var ansett som magisk i Egypt (man kunne skade noen ved å fjerne navnet deres i skrift, for eksempel), og begge var så vidt jeg husker knyttet til døden. Skrift er knyttet til visdom, og visdom og død er en perfekt oppskrift for magi og gnostisisme.

(Å si at det ikke har noe med tinnbokser å gjøre er imidlertid ikke helt korrekt: Grunnen til at vi snakker om hermetikk-bokser er nettopp at ordet "hermetisk" fikk sidebetydningen "forseglet" fordi det var snakk om hemmeligheter.)

Tilbake til Crowley. Han var en meget bereist mann. Han var ikke bare i Skottland, men besøkte ogå Russland, ikke overraskende Frankrike, Mexico, India, forsøkte seg på Himalaya-klatring, Burma, Egypt, Kina, Marokko, Sahara, USA, Italia (han ble kastet ut fra Italia av Mousselini - for ond for Il Duce?), Tunisia, Tyskland, Frankrike igjen (som han også ble kastet ut av...), Portugal og ble kremert i Brighton. Han later dessuten til å ha tatt til seg alt han kom i kontakt med på disse reisene, noe som gjør ideene han promoterer veldig synkretistiske. Yoga er blandet med gammel-egyptisk og islamsk mystikk, som er blandet med kabbalah og gode greier.

Thelema
Thelema er gresk og betyr Vilje eller noe i den retning, og det er her Crowley virkelig begynner å minne om Nietzsche, en annen av mine favoritt fin de siécle-menn. Wikipedia overrasket meg imidlertid da den knyttet idéen til Rabelais' "fay çe que vouldras". Det er imidlertid nettopp det den går ut på: I Crowleys egne ord:

Do what thou wilt shall be the whole of the Law.

I likhet med Nietzsches Vilje, later ikke Crowley til å snakke om enkel etterfølgelse av lyster og ønsker, men om en større Vilje som skal overgå slikt. Det er altså ikke en oppfordring til å stjele og voldta som man vil (eller spise uhørte mengder sjokolade, alt ettersom), men samtidig er det alt annet enn en oppfordring til å akseptere samfunnets regler. Viljen er høyere enn begge deler. Det sentrale da blir selvsagt å finne denne høyere viljen i seg selv. Og det tar tid. Med meditasjon av diverse slag.

Liber legis, aka The Book of the Law, er boken hvor dette utlegges først etter hva jeg forstår. Den ble angivelig skrevet på tre timer av Crowley som noterte det hans nye kone, Edith Rose, medierte fra en ånd ved navn Aiwass som viste seg å være Crowleys skytsengel, en sending fra Horus. Hun skal også ha pekt ut en stele av Horus som i museumskatalogen var nummerert 666 og som dere kan se et bilde av her.

Noen år senere skilte han seg fra Edith Rose og etterlot henne på en institusjon hvor hans andre kone også skulle ende opp noen år senere.

Liber Legis regnes forøvrig som den hellige boken i Crowleys thelemiske organisasjon Arcanum Arcanorum (A∴A∴) som han grunnla i 1907. Den hadde en streng hierarkisk struktur, og det er vel ikke helt usannsynlig at Crowley håpte at han derved kunne unngå kranglingen og intrigene han hadde opplevd i Golden Dawn. Det er forøvrig sterke ekko av Golden Dawn i A∴A∴, og det er ikke urimelig å se den som en videreføring av den gamle organisasjonen.

Magick
Dette er vel det ordet som de fleste vil forbinde med Crowley. Den ekstra k'en har angivelig flere forklaringer, deriblant betydningen av k som den 11. bokstaven i alfabetet, men jeg mistenker at det som da han skiftet navn til Aleister har å gjøre med behovet for å utmerke, avmerke, adskille (akkurat som når han insisterte på å skrive abrahadabra istedet for abracadabra). Den fremste utlegningen om Magick er vel Crowleys Magick in Theory and Practice, del tre av Book 4 eller Liber ABA (Jeg må tilstå at jeg ikke helt forstår disse bokstavkombinasjonene i boktitlene hans).

Magick som konsept later til å være tett knyttet til Thelema og ideen om selvutvikling, om enn ikke i "hjelp til selvhjelp"-betydningen. Eller i så fall i en veldig vid sådan betydning. Målet er å forstå og kontakte ens egen skytsengel, men hvis man med det mål for øye magicker seg til penger og annet, vil ikke det av den grunn være svart magi (man trenger nemlig ganske spesifike materielle betingelser for å kunne komme i kontakt med denne skytsengelen, så som et hus med bestemte arkitektoniske trekk, rituelle saker, og ikke minst later han til å ha muligheten til å trekke seg tilbake fra samfunnet i lengre perioder - altså må han være økonomisk uavhengig). Målet helliger altså middelet. Denne skytsengelen er enten den høyeste delen av bevisstheten eller et separat vesen -- det er ikke helt klart og jeg tror det varierer etter hvilken organisasjon det er snakk om. Ideen er angivelig allerede der i en grimoire fra 1800-tallet som på engelsk heter he Book of the Sacred Magic of Abramelin the Mage, noe Crowley later til å ha hørt om fra Mathers (uten at jeg skal si det for sikkert - han ble i alle fall initiert i noen Abramelin-ritualer av Mathers). Det er i denne forbindelse Liber Legis dukker opp. Magick har med vilje å gjøre, og en mann ved navn Lon Milo DuQuette sa ifølge The free encyclopedia of Thelema i en utlegning av Magick-definisjonen at

any unwilled action is an unmagical act: reaching for a cigarette; ordering that fourth Martini; or any habitual or reactive behavior that overrides the momentum of one's life focus.

Det er flere måter å kommunisere med denne skytsengelen på, deriblant drømmer eller diverse former for tradisjonelle spå-hjelpemidler så som runer, I Ching eller Tarot. I den forbindelse kan det være interessant å nevne at Aleister Crowley faktisk designet et eget Tarot-dekk (Toth Tarot - igjen denne forbindelsen til den egyptiske guden som var del i Hermes Trismegistos). Jeg må si jeg er imponert. Bildene appellerer til meg. Her kan dere se alle sammen. Siden all kunst man produserer også gir beskjeder fra denne skytsengelen, kan dere kanskje få innblikk i Crowleys Aiwass ved å studere dem.

Ritualer er imidlertid også sentrale, og det er kanskje der den varige interessen for Magick har sitt utspring. Her finner dere en beskrivelse av hvordan et slikt rituale skal foregå over tid, og her er en transkripsjon av ritualet Crowley brukte for å påkalle sin skytsengel. Ritualet skal gjentas ofte, for jo oftere man gjør det, dess større er virkningsgraden.

Ritualene innebærer ofte påkallelse av diverse guder eller hjelpende ånder, samt transer, yoga eller sex. Særlig disse sex-ritualene, som visstnok var beslektet med diverse tantriske yoga-typer og hadde som formål å kanalisere den seksuelle energien til magiske formål, fascinerte (og fascinerer) utenforstående. Det er et slikt "sex Magick"-rituale L. Ron Hubbard knyttes til. Jeg vet ikke om dere husker artikklene min om Scientologikirken (som vi skuffende nok aldri ble saksøkte for å ha publisert), hvor jeg skrev

Tidlig i livet hang han rundt i kretsen til den britiske skumlingen Aleister Crowley. Han var angivelig med på noen slags magick-ritualer i 1946, inkludert det Wikipedia beskriver som sex magick rituals called the Babalon Working, intended to summon a goddess or "moonchild".
CoS hevder (selvsagt?) at Hubbard på det tidspunktet arbeidet for det amerikanske etterretningsvesenet og hadde i oppdrag å stanse de "magiske" sakene som foregikk og redde en dame som ble brukt til "magiske" ting (som han senere giftet seg med). Mange vil i dag hevde at store deler av Hubbards lære hadde sitt utspring i disse okkulte kildene, og at Dianetics adopterte for eksempel ideen om the Holy Guardian Angel fra The Hermetic Order of the Golden Dawn.
Et "moonchild" var angivelig et slags hellig barn som Crowley selv flere ganger i løpet av livet. Han lyktes imidlertid aldri med det, og endte til slutt med å skrive en bok med tittlen Moonchild istedet. Vel...

Magick som system er meget synkretistisk av natur. Jeg nevnte at Crowley reiste en hel del i løpet av livet, og jeg må si det kan se ut som om han plukket opp ting i hytt og vær. Det er en blanding av buddhisme, hinduisme, gammel egyptisk, gresk og romersk religion, samt tunge innslag av jødisk, kristen og islamsk mystisisme. Dette synes ikke bare i hvilke ånder som påkalles under ritualene, men også i filosofien som ligger bak. Den er heftig inspirert av østlige idealer, om enn tilpasset et vestlig tenkesett. Så vidt jeg kan forstå mente han blant annet at han var en reinkarnasjon av forskjellige tidligere okkultister.

Første del av ethvert rituale er ifølge Crowley banishing. Det motsatte vil være Invocation, eller eventuelt evocation, som går ut på å kalle frem en gud, en ånd, en skytsengel osv. Purification fungerer som en slags avart av banishing, men er mer fokusert på magikeren, og Crowley flyttet vektleggingen fra askese til det mentale planet. Igjen aner man dandyen bak magikeren: Heller bade og kanskje ta på en kappe enn å skulle sulte og avstå fra seksuell aktivitet slik barbarene gjør.

Under en invokasjon vil magikeren gjøre bruk av "godforms", noe som later til å være kun (mentale) bilder som ikke direkte tilsvarer gudene selv, men som tillater gudenes nærvær. Jeg må tilstå at jeg ikke helt skjønner dette. The Free Encyclopedia of Thelema formulerer det slik:

The word godform is used rather than god to indicate that this Image itself is not the Object of Worship, but rather a Form or a Seat for Deity to indwell.

De later til å regne alle mentale bilder av det guddommelige som gudsformer, inkludert treenigheten, boddhisatvaer og de forskjellige navnene til den jødiske guden. Magikeren gjør altså bruk av slike navn og bilder for å påkalle kreftene, gudene.

Beskrivelsene jeg har kommet over av gudsformer i Thelema er ikke alltid helt enkle å desciffrere. Ta for eksempel hva Free Encyclopedia of Thelema har å si om Nuit. Jeg likte særlig formuleringen

Nuit is Love to Hadit's Will. Nuit is the infinite circumference around the omnipresent point of Hadit.

(Den andre setningen i sitatet bør forøvrig få alle psotstrukturalister til å gni seg i hendene. Jeg vet jeg gjør det.)

The Law er nemlig ikke bare do what thou wilt. "Love is the law, love under will" er fortsettelsen på den tankerekken:

Aleister Crowley suggested that Thelemites use "Do what thou wilt shall be the whole of the Law" as a greeting, and "Love is the law, love under will" as a farewell. Using the numerology above, it is common to abbreviate both of these to "93", especially in verbal communication. In informal written communication between Thelemites, it is common to see the greeting rendered as "93", and the farewell as "93 93/93", which is shorthand for "Love (the left 93) is the law, love (the denominator) under will (the numerator)".

Både thelema og agape (Vilje og Kjærlighet) har nemlig den gematriske verdien 93.

Liber Legis er delt inn i tre deler, hver av dem tilknyttet én stemme, og første del tilhører Nuit. Andre del tilhører hennes motpart, Hadit. De er komplimentære, motsetninger som sammen produserer noe høyere. Nuit er rom, uendelighet, mens Hadit er det forsvinnende punktet; Nuit er en trekant som peker nedover, Hadit en som peker oppover. Kombinasjonen av de to gir et heksagram - til forveksling likt den jødiske Davidsstjernen aka The Seal of Solomon i magikerkretser.

Siste stemme i Liber Legis tilhører nettopp syntesen av de to motsetningene: Ra-Hoor-Khuit/Hoor-Pa-Kraat/Heru-ra-ha. Disse tre navnene tilhører samme entitet: Horusbarnet. Den siste kan kanskje regnes som en syntese av de to første (igjen), der den første er det aktive og den andre det passive aspektet. Det er Horus som skal lede den neste tidsalderen, en tidsalder som ble innviet i 1904. Den foregående tilhørte Osiris, og den før det Isis (som er Nuits motstykke). Drar man inn det man ellers vet om egyptisk mytologi er forvirringen total eller veldig spennende.

Tendensen til tese/antitese-syntese er påfallende i Crowleys systemer. Et annet slikt aspekt er møtet mellom To Mega Therion (som Crowley kalte seg - gresk for "The Geat Beast" fra Åpenbaringen - forøvrig med den gematriske verdien 666..., identifisert med kaos og det mannlige seksuelle prinsipp) og Babalon, "The Scarlet Woman", som symboliserer kvinnelig seksualitet (identifisert med The Whore of Babylon) og som Crowley fant i utvalgte kvinner gjennom sin karriére. Resultatet, som nevnt ovenfor, skulle ideelt ha blitt et såkalt "Moonchild".

Ordo Templi Orientis
O.T.O. ble ikke grunnlagt av Crowley, men han hadde enorm innflytelse på utviklingen av organisasjonen. Jeg likte igjen det denne siden hadde å si om saken;

In 1910, Crowley was contacted by the head of a German magical order known as the Ordo Templi Orientis, often referred to as the OTO, (alternately translated as either "the Order of the Templars of the East" and "the Order of the Temple of the Orient" in a variety of sources.) The OTO accused Crowley of having published the secret of their IXth degree. Crowley was mystified until a conversation revealed that a passage he published led the OTO to assume that Crowley was involved in sex magick which they used in their rituals. He join the order shortly thereafter, and in 1912, became the head of the English speaking branch of the Order.

Det sier kanskje noe om hva som fanget interessen.Etter å ha blitt initiert til 10. grad og erklært Supreme and Holy King of Ireland, Iona and all the Britains within the Sanctuary of the Gnosis, komponerte han den sentrale seremonien i organisasjonen: Den gnostiske messe. Ikke lenge etter introduserte han Thelema som en sentral del av O.T.O.. Det er forøvrig interessant at Crowley angivelig fikk gjennomgå fordi O.T.O.s ritualer lignet for mye på tradisjonelle frimurer-ritualer, og siden O.T.O.s ritualer later til å være lettere tilgengelige enn frimurerlosjens kan det være interessant for de av oss som er nysgjerrige men som ikke får være med å leke. De later forøvrig til å basere seg på enkelte riter som ikke er ortodokse frimurerriter, en kalt Rite of Memphis and Mizraim, og en Swedenborgian Rite (som kanskje har noe å gjøre med den svenske kristne mystikeren Emanuel Swedenborg, også en fascinerende mann, som gjorde så sterkt inntrykk på William Blake og en hel haug med andre tøffe kunstnere av diverse slag).

Crowley ble etter nye intriger overhode for O.T.O. og forble det til sin død i 1947.

I løpet av 20-tallet flyttet han en del rundt omkring i Europa, og klarte i løpet av det tiåret å pådra seg en stygg heroin-avhengighet og en ny kone: Denne gangen en syd-amerikansk voodoo-prestinne. På 30-tallet gikk han konkurs som følge av et søksmål hvor han saksøkte noen for injurier etter at de hevdet at han drev med svart magi. Husk at det per Crowleys egen definisjon kun er svart magi dersom man bedriver det uten det mål for øye å komme i kontakt med den høyere bevisstheten/skytsengelen. Dommeren så det dessverre ikke helt på samme måte, og han var nok temmelig sjokkert over alt det Crowley drev med.

Da Crowley ble kremert, i Brighton, fikk han det som han ville. Istedet for den tradisjonelle liturgien ble det lest høyt fra 'Hymn to Pan', deler av Den gnostiske messen og Liber Legis. Brighton Council protesterte i ettertid. For sent, selvsagt.

Det er mange som ikke har kommet over Crowley. Enkelte typer kristne har særlig sterke reaksjoner. Jeg likte veldig godt denne siden. Den hevder ikke bare at Magick gikk ut på å ofre småbarn, men insinuerer at 400 000 barn i USA spises av Crowley. Vel, kanskje ikke, men det er ikke langt unna. Ikke bare legges det stor vekt på at Crowley var 33 grads frimurer, han var også inspirator for Led Zeppelin! Å spise småbarn blir altså bare småtterier. "Stairway to Heaven" er satanisk. Og the Beatles var selvsagt djeveltilbedere (tenk bare på John Lennons "more popular than Jesus"...):
Men mannen var ikke bare en "god-hating degenerate". Han fremstår som en av de fremste opponentene til viktoriansk kultur (eller en av de viktigste promotørene for en viktoriansk sub-kultur), er ansvarlig for store deler av populariseringen av det okkulte og skal altså nå ha æren for all musikk etter Mozart. Pluss at han holder befolkningen nede ved å spise småbarn i ny og ne.



Fine kilder til mer lesing:
Free encyclopedia of Thelema
Crowleys bøker, liste og linker til tekstene