Dette er ganske skremmende. Det betyr at tre av fire tyskere lar seg fortelle hva de skal synes, uten å egentlig ta stilling til spørsmålet.

Sunnhetssnakk tillegger ikke ikke nasjonalsosialismen en nevneverdig positiv side, mener jeg. Det som betyr noe, er hvem som skulle ha nytte av den anbefalte kosten, og ikke akkurat hva den inneholdt.

Og selv om det ikke er denne historiske detaljen som er poenget, så er jeg i utgangspunktet kritisk til slike typer undersøkelser som ikke i noen grad spesifiserer eller utdyper.

Jeg synes spørsmålet er helt uvesentlig og uinteressant. -Jørgen S.

Jeg synes spørsmålet er misforstått. Man tvinger enkle kategorier på komplekse ting. Det gode og det dårlige er ikke adskilte ting, men henger sammen. For eksempel er ideer om sunnhet ganske lik ideer om renhet som igjen er ganskel likt ideer om raserenhet.

Jeg synes det er bra at temaet tas opp. Men det er jo innlysende at politikken måtte appellere til folk. Og jeg er veldig enig i idényanseringen, Kristian: Det opprinnelige, ekte, rene, sterke og "friske".

Særlig styken. Den skulle være kulturskapende, kulturbærende men også destruktiv, på samme tid.

I beste fall spekulativ, i verste fall intetsigende undersøkelse.

Her er de punktene fra NSDAPs partiprogram fra 1920 som jeg synes er fine ideer:

- Den primære oppgavene til myndighetene er å sørge for levebrødet til borgerne.
- Like rettigheter for alle borgere.
- All forretningsvirksomhet som er organisert som korporasjoner må nasjonaliseres.
- I store industrielle foretak må overskuddet deles.
- Utvikling av en omfattende alderspensjon.
- Opprettholdelse av en sunn middelklasse. Alle stormagasin må deles opp, og de enkelte delene må leies ut til mindre handelsmenn for en billig leie.
- Reform av utdanningssystemet slik at alle får mulighet til høgere utdanning.
- Mødres og barns helse må beskyttes ved at barnearbeid blir forbudt.

I tillegg kan nevnes "Kraft durch Freude"-programmene som sikret alle gratis ferie, Winterhilfswerke som distribuerte mat og brensel til trengende om vinteren, og en primitiv form for feminisme der kvinnen ble gitt mer respekt for sitt arbeid enn noen gang tidligere (selv om arbeidet fremdeles foregikk på kjøkkenet og i senga). I tillegg kommer alle disse situasjonsbetingede trettitallsgreiene med at inflasjonen, arbeidsledigheten, infrastrukturen og fattigdommen ble tatt hånd om.

Bildet justeres selvsagt av et overveldende flertall av usmakeligheter, den mest åpenbare er at med "alle borgere" menes kun de etnisk tyske. For alle andre gjaldt det som kjent helt andre regler. Og selv uten holocaust og raselover, finnes det tusen kvalme ting å påpeke: Totalitarisme, militarisme, politisk forfølgelse og vold, manglende ytringsfrihet og påbudt gymnastikk. Men det er ikke det det spørres om her. Disse tusen tingene eliminerer ikke det sosiale prosjektet som, til tross for at det var begrenset til partitro "ariere", var svært gode tiltak for denne etter hvert betydelige delen av befolkningen.

Det er ikke så utrolig at Hitler tok godt vare på sine egne, og mente det. Han var ikke ute etter å oppføre seg mest mulig dårlig mot flest mulig folk. Men det er litt utrolig at tre av fire tyskere i dag ikke kan godta dette samtidig som de godtar det kjipe. Hallooo! Yin og yang, da, lxm?!

De gode tiltakene i det sosiale prosjektet, som du skriver, var sikkert vel og bra (jeg har ikke oversikt), men de står meningsløse igjen som programposter i et iskaldt og krigersk übermench-byråkrati.

Ja, selvfølgelig, men det er ikke poenget. Poenget er at man når man har bestemt at noe er "slemt", så er alt ved det regnet som "slemt" og man er ikke istand til å se nyansert på det. Det er ingen her som hevder at det gode ikke helt fullstendig er utklasset av det dårlige.

Vi er jo alle klar over at det også var snakk om human intelligentsia i Tyskland.

Beklager, jeg var ikke klar over slem/snill-dikotomien i denne spørreundersøkelsen, jeg trodde det var et vurderingsspørsmål.

Aha! Hele problemet her er nemlig at dette ikke er et vurderingsspørsmål. Men det burde det være, ellers er det slapt og forenklet historisk-vitenskapelig arbeid

Slemt er slemt og bra er bra, men å spørre folk om de utligner hverandre, er en sær ting å gjøre. Det er det Stern har gjort her, og jeg spør meg bare hvorfor.

Det ekstisterer faktisk uhorvelige mengder uvitenhet, fortsatt, om motivasjon for sympatisørene av nazistene. Vi har bare masse statstikk. Vi vet at grasrota i småbyene stemte på dem av andre grunner enn det nasjonale partiprogrammet. (Eric Wolf (1999) "Envisioning Power. Ideologies of Dominance an Crisis")

Men en slik spørsmålsstilling har et annet formål enn en der du skal gjøre rede for en helhetsvurdering. Denne spørsmålsstillingen har som formål å undersøke hvorvidt folk er i stand til å se nyanser, om de er i stand til å se forskjellige aspekter ved en sak. Og det er også interessant. Man kan ikke bare avvise hele spørsmålet som forenkling.

En fin tanke hvis folk da vil sette seg inn i historien. Det er ikke lett, og om man svarer, som for eksempel meg, på et delvis mangelfullt grunnlag, er spørsmålsstillingen lite konstruktiv.

Jørgen:
De kunne like gjerne ha spurt om døden har positive sider. Jeg sier meg enig med Kristian.