Problemet med å være en slask med en interresse for kjemi er at det lett kan føre til at man blir ferdig med studiene ett år senere enn de man begynte sammen med. Dette er for eksempel grunnen til at jeg sitter og heller i meg en kopp uggen kantinekaffe akkurat nå, mens alle vennene mine kjører rundt i fete firmabiler, snakker i firmatelefoner, sjekker mail på tre gigantiske flatskjermer de har fått på jobben og, ikke minst, får friskbrygget kaffe servert av sekretæren.

Jeg sitter nemlig igjen på Gløshaugen, mutters alene. Eller, jeg er ikke mutters alene, men av og til føles det slik. Det har seg nemlig slik at ingen av de to vennene jeg fortsatt har her drikker kaffe. Jeg må innrømme at jeg har et visst håp om å gruppepresse en av dem til å begynne, men jeg tror likevel rekruttering må til.

Så derfor, kjære leser, om du tilbringer mye tid på Gløshaugen, eventuelt har så mye fritid at du gjerne kan begynne å henge rundt her oppe, da er jeg interressert i å komme i kontakt med deg.

Problemet mitt er at hvis man bare lager kaffe til en person må man enten drikke usunne kvanta kaffe, fordi man lager en liter hver gang, to-tro ganger om dagen, eller man må lage mye mindre. Men hvis man lager lite kaffe i slengen blir det relativt høy stress/kopp-faktor, og det er en uting.

Det jeg ønsker er derfor å komme i kontakt med en eller flere personer, som kan være med å dele på den byrden det er å lage kaffe, og som helst vil være med å spleise på kaffe også. Det er også en fordel om man har tid til å sette seg ned i noen minutter og høre på mens jeg syter om hvor vanskelig det er med fysikk, og idéelt sett bør du være en kløpper i barsk matte. Er du det kan du kutte dramatiskned på bidraget til kaffelagingen, og jeg vil likevel være strålende fornøyd. Men dette er ikke noe krav altså. Det holder i massevis om du kan nikke sånn halvveis på de riktige stedene.

-Tor Nordam