Da er fellen satt. Det ble ikke helt som planlagt, for jeg måtte gjøre det etter arbeidstid i dag, og det er grenser for hvor lang tid jeg gidder å orfre på slikt når jeg ikke får betalt for det. Derfor ble det ingen sveising. Men det er egentlig en bra ting. La meg forklare hvorfor:

Hvis jeg hadde sveist armeringsjern slik jeg sa, ville han visst fra første stund at jeg hadde tatt dette til et nytt nivå, og han ville vært klar for alt. Det jeg gjorde i stedet for å sveise var å bruke tykk ståltråd, som kan bøyes med håndmakt, men som er for tykk til at du kan klippe den med en vanlig saks. Jeg lagde den dessuten såpass kort at det er ganske tungt og vanskelig å åpne den med hendene. Det ser imidlertid veldig lettvint ut, så derfor kommer han til å tro at jeg ikke er tøff nok til å gi ham ekte motstand. Hohoho.



Det viser seg dessuten at Sindre skriver «pwnd», ikke «pwnt», derfor skriften på skapdøren. Han aner ikke hvor eid han er.

Bortsett fra det med sveisingen ble planen gjennomført uten endringer. En krok av 8mm armeringsjern holder døren hans lukket selv etter at han har fjernet det første hinderet, og skapet mitt er tømt, og rigget med en breddfull bøtte med vann i bunnen, i tilfelle han prøver å flytte på skapet mitt, og en avsaget stor brusflaske med tau i som kommer hvis han prøver å åpne døra for å sjekke. Jeg er rett og slett skikkelig fornøyd med å ha kommet på å sette opp en felle i mitt eget skap. Jeg tror virkelig ikke han forventer det.

Ellers kan jeg jo nevne at jeg hadde litt moralske kvaler tidligere, men det var før jeg gikk rundt et par timer med en lapp det stod «Torill» på på ryggen, og før baksiden på hengelåsen min ble smurt inn grease. Dessverre hadde jeg ikke med kamera på jobben i dag, så det ble så som så med dokumentasjon, men jeg skal prøve å være flinkere som åstedsfotograf i morgen. Nå må jeg legge meg, så jeg kommer meg opp tidlig. Det er nemlig ytterst viktig at jeg er på plass før Sindre, så han ikke reagerer på at jeg ikke bruker skapet mitt.

-Tor Nordam