Da har jeg altså vært på fisketur. Det bli ingen tur på fredag, fordi jeg er lat. På lørdag ble det derimot fisketur, og turdelen var veldig fin, mens fiskedelen var litt daffere. Vi gikk opp til Trollkirka, og gikk så østover et stykke, innover fjellet, til vi kom til to ganske små vann i bunnen av en bratt dal.

Da vi kom satte vi oss ned for å knyte på fluer og slikt, og da kunne vi se fisken vake, og vi så til og med et par relativt store som daffet rundt helt inne ved land. Det så i det hele tatt ut til å være ypperlige muligheter til å skaffe seg middag. Jeg gikk ned til vannet, og begynte å fiske, men ingen ting skjedde. Så gikk onkelen til Camilla ned til vannet, slengte snøret utpå for å gjøre seg klar til å kaste, og der fikk han en fisk med en gang.

Etter omtrent tre timer hadde jeg stadig ikke fått noe, mens han hadde fått fem. Han fikk imidlertid fire av dem på vanlig stang med spinner, og det underbygger jo min teori om at fluefiske er noe dekadent svineri som er funnet opp av overklasse-menn som likte å fiske, men som ikke var noe videre glade i å håndtere fisk.

I dag var jeg en tur på Sunnmøre og besøkte bestemor og bestefar, men da jeg kom hjem gikk Jørgen og jeg en tur opp til det lille tjernet som ligger litt sør-øst for Bergsvannet. Der spretter det jo stadig vekk fisk, og det er ganske fint der, og det er ikke så forbanna digert som Bergsvannet, så man kan få litt bedre oversikt på en måte.

Jeg fisket en stund på sørsiden, uten hell, og gikk så rundt til nordsiden. Egentlig begynte knotten å komme, og vi hadde snart tenkt å gå, men jeg ville kaste litt til. Det var egentlig som i en sånn bok med beskrivelser av vakre villmarksopplevelser. Snøret rettet seg fint ut, i stedet for å lande med et plask i en diger vase, og jeg kunne se fluen lande. Og kun millisekunder senere ble den borte i et digert plask, og snøret strammet seg. Så ble det slapt igjen, og jeg ropte stolt til Jørgen at jeg hadde fått napp, om ikke annet. Jeg begynte å dra inn, og plutselig ble det klart at det fortsatt var en fisk på kroken.

Kampen med fisken er visstnok noe av det barskeste med å fiske laks, og det kan ta temmelig lang tid å få på land en stor rugg. I mitt tilfelle var det egentlig bare å sveive inn, og den viste seg da også å være goddamn mikroskopisk. Jeg vil tippe 12 cm. Jeg slapp den ut igjen, og like etter tok jeg jaggu en til på samme størrelse. I ettertid ser jeg at jeg burde tatt vare på den første og fått den utstoppet, slik folk gjør med stor-laksen.

Nå har jeg i alle fall tatt fisk på fluestanga mi, og det er jo gøy. Og jeg leker med tanken på å gå opp igjen, denne gangen med primus. Små fisker blir nemlig også en bra middag, hvis man har hundrevis av dem.

-Tor Nordam