Ja, i dag var jeg på en prøveforelesning. Det er det man avholder når man skal ansette en ny foreleser. Og det skal instituttet i disse dager. Derfor er det fire menn denne uken som skal holde en entimes forelesning om pulsarer, så skal man sjekke hvem som er flinkest.
Digresjon om pulsarer:
Pulsarer er ting i verdensrommet som pulserer. Og ikke bare pulserer de, de pulserer ekstremt raskt. Typisk i størrelsesorden 0,1 til 2 sekunder, med ekstrem regelmessighet. Typiske dingser i verdensrommet er ganske digre, så det er vanskelig å tenke seg en prosess som skulle få your average himmellegeme til å faktisk forandre utstrålingen med så rask og jevn periode, så her er det nok snakk om relativt små, roterende objekter.
En pulsar er antageligvis en nøytronstjerne, som er en ekstremt massiv sak, med en radius på kanskje 15 km, som roterer med en kort periode. Denne nøytronstjernen har et sterkt magnetfelt, og akkurat ved de magnetiske polene blir de typisk svært varme på grunn av innfallende masse, og sender ut stråling i massevis. Det roterende magnetfeltet kan også akselerere partikler rundtomkring og sende ut noe stråling på den måten.
Siden stårlingen kun sendes ut langs den magnetiske aksen er det mulig at vi ser en pulsar med tilsynelatende ekstremt høy intensitet, uten at hele saken stråler like mye, hvis strålebunten treffer oss beint på. For hvis de hadde strålt like mye over hele hadde de blitt nedkjølt på ingen tid.
Det minner meg på at jeg skal bli en slik ta-norsken-tilbake-mann, som skal bli så ivrig etter å kvitte oss med engelske lånord at jeg skal direkteoversette engelske ord i stedet for å bruke allerede innarbeidede norske ord. Svartbrett f.eks.
Men for å komme tilbake til saken så var mannen i dag ganske flink. Han virket litt nervøs, men det kan knapt holdes i mot ham, ettersom dette var nesten for et jobbintervju å regne, og han vil helt sikkert bli varmere i trøya om han får jobben.
Når han var ferdig med pulsarene fortalte han litt om det han gjerne ville forske på, for man ansetter naturligvis ikke en mann kun for å forelese. Han ville forske på noe greier innen kvantekromodynamikken, som er barske greier. Mer spesifikt ville ha prøve å si noen om faseoverganger ved lav energi og høyt kjemisk potensial, og ved høy energi og lavt kjemisk potensial, og kanskje tilogmed ved både høy energi og høyt kjemisk potensial. Ikke værst?
Og det var alt for i dag. Matteus må gjerne fylle ut litt om pulsarene, det ble ekstremt hastig dette her.
-Tor Nordam
