Mye av grunnen til at denne artikkelen kommer først nå har med allmenndannelse å gjøre. Jeg var nemlig opptatt med å utvide min dannelseshorisont både i går, til ganske sent, og i dag morges fra klokken kvart over åtte (sharp). Noen mener antagelig at dette er et ukristelig tidspunkt å utvide sin dannelse, og som tidligere nevnt pleier jeg å være enig når vekkerklokka ringer, men akkurat nå er jeg glad for at jeg var på skolen så tidlig.

Men vi må ikke glemme gårsdagen, som også var en viktig dag, sånn rent dannelsesmessig. Det begynte med at jeg vurderte om jeg skulle gå på et gjesteforedrag. Jeg spurte Kristian, som ikke greide å overbevise meg om hverken det ene eller det andre, så jeg bestemte meg for å gå et nivå opp, og spørre veilederen min.

Han er antagelig litt partisk i denne saken, ettersom det var han som hadde invitert mannen som holdt foredraget, og ikke uventet rådet han meg til å gå. Han sa imidlertid at det ikke var direkte relevant for oppgaven min, og at han ikke ville denge meg om jeg ikke gikk. Jeg var dermed på nippet til å ikke gå, da han sa de magiske ordene, «men Goldstone-bosoner er jo en del av allmenndannelsen da». Dermed var jeg solgt.

Jeg vil her skyte inn at det er et temmelig utvidet dannelsesbegrep vi snakker om her. Så utvidet at jeg ikke engang skal forsøke å prakke på dere noe om temaet. For spesielt interesserte kan jeg anbefale å ta en kikk på det som står på Wikipedia, og dessuten vil det antagelig dukke opp en link til manuset for foredraget her.

Klokken halv åtte i går kveld var det så teater. Vi var hele åtte stykker som så Trøndelag Teaters oppsetning av Shakespeares «King Lear», og det er jo også viktig dannelse. Felles kulturell ballast og de greiene der. Jeg prøvde faktisk å få i stand litt dannet samvær før teateret også, ved å invitere på et glass portvin på lesesalen før stykket, men det ble en ganske liten suksess, hovedsaklig fordi jeg sa fra for sent. Men Kristian, søsteren hans og jeg var her i alle fall, og hadde en liten pre-theatre-sammenkomst. Og vi fikk brakt på det rene at plastglass med sånn halvveis korrekt fasong faktisk er mer vulgært enn kaffekopper av papp. Det har med hva som er viktig, om det er det overfladiske inntrykket av korrekt oppførsel, eller vinen.

Teateret var fornøyelig, selv om jeg ikke var helt fornøyd på begynnelsen. Det var litt mye roping fra Kongens side og litt mye preg av deklamering. Jeg er ikke sikker på om det var stykket eller min oppfatning som endret seg underveis, men jeg likte det i alle fall bedre etter hvert. Men jeg føler rett og slett at oppstaset og kunstig språk virker mindre oppstaset og kunstig på engelsk enn på norsk. Teateret var ferdig halv elleve, og så måtte jeg innom skolen for å hente laptopen, og innen jeg var ferdig med å lese dagens post (snail-mail) var det såpass sent at jeg måtte bikke meg i seng.

Jeg skulle nemlig på et foredrag i dag morges, av samme mann, og om samme tema, men på litt lavere nivå, og her hadde jeg blitt rådet enda sterkere av veilederen til å dukke opp, så jeg hadde nesten ikke noe valg. Men det passet meg egentlig utmerket, ettersom jeg uansett har som mål å være på skolen klokken åtte, og ettersom det ikke alltid går like bra når jeg ikke er drevet av frykt. Så sånn hang dét sammen.

-Tor Nordam